Team Bondis første og eneste spill fremkaller nostalgien, og lengslen mot klassiske pek-og-klikk spill.

Skjermdump: L.A. Noire (Team Bondi)

Handlingen er lagt til etterkrigstidens Los Angeles, hvor du spiller Cole Phelps – en høyt dekorert krigsveteran på vei oppover i politiet. Bundet av reglene og sin krigserfaring prøver han å avdekke mordere og griske forretningsmenn. Når du begynner spillet er Phelps en helt vanlig politimann sammen med partneren Ralph Dunn. Tidlig viser vår mann sin kløkt i å finne spor på åsteder, og initiativ til å etterforske saker videre selv om han ikke trenger å gjøre det, noe som preger karakteren hans til det uungåelige.

Møysommelig sporleting og detaljerte ansikter

Eventyrspillene er død. Med L.A. Noire får man en mistanke om at skaperne likevel har tatt mange ideer fra klassikerne i den avdøde sjangeren. I store deler av spillet går du gjennom åsteder for å finne «hot spots» (områder du kan se nærmere på) for enten å avdekke nye gjenstander eller spor som kan videreføre saken din. Du bruker også mye tid på å spørre ut de forskjellige karakterene. Det er også her spillet er flere hestehoder foran i samme klasse. En ny type «motion capture» teknikk, har gjort at en rekke kjente og ukjente skuespilleres ansikter har latt seg gjenskape til minste detalj. Det blir lettere å se om karakterene lyver eller snakker sant, til å tyde frem emosjoner i ansiktene, og det hele blir mer realistisk. Grafikken i resten av spillet er ikke like imponerende, men den sliter likevel ikke med å opprettholde sin sjarm.

Skjermdump: L.A. Noire (Team Bondi)

Mangefasettert handling

Etter hvert som du jobber deg gjennom spillet blir du promotert, og klatrer videre opp rangstigen til trafikkforbrytelser, drapsavsnittet, sedelighetspolitiet og til slutt «arson». For nesten hver sak du klarer får du se noen tilbakeblikk fra Phelps krigserfaring. Andre handlingstråder bygges samtidig opp i aviser du plukker opp på gatene i Los Angeles. Etter hvert fletter spillskaperen hovedhandlingen opp mot disse fortellingene. Dette er gjort på en så møysommelig måte, og med øye for detaljer, at sluttresultatet blir en kompleks fortelling. Siden L.A. Noire er lagt til slutten av 40-tallet får du også oppleve byens rasisme, narkotikaproblem og korrupte politimenn. Den legger seg tett opp mot elementer fra sjangeren film noir. Helheten av de detaljerte ansiktene, den gode dialogen (ikke minst det gode stemmeskuespillet), akkompagnert med jazztoner og orkestersnutter, gjør opplevelsen og fortellingen til et kvalitetsverk og et godt stykke arbeid.

Skjermdump: L.A. Noire (Team Bondi)

Repeterende og langtekkelig

L.A. Noire er et langt spill for dens sjanger, og er gjennomførbart på 25 timer. Man får mye igjen for pengene når et slikt spill er så langt, men samtidig er det veldig repeterende; og da blir det for langtekkelig. Sakene blir lengre og du ender opp med å gjøre det samme opptil flere ganger i oppdraget du jobber med. Sakene begynner som regel på politistasjonen der du får forklaringen fra sjefen. Da bærer det til åstedet for å utforske det eller spørre ut vitner. Gjennom undersøkelsen får du en ny ledertråd som fører deg til et vitne eller en mistenkt. Veldig ofte ender det med at denne personen stikker av og du må fotfølge eller kjøre vedkommende av veien. Dette kan variere, men veldig ofte repeterer produsentene de samme metodene gjennom en sak.

Skjermdump: L.A. Noire (Team Bondi)

Spillet er også en anelse for lett, og mange ganger føler du at oppdragene løser seg selv. Du kan for eksempel bomme på alle spørsmålene, men likevel vil det dukke opp et eller annet som gjør at du løser det likevel. Det føles derfor ofte som om du blir ledet med hånden av produsentene. Det har heller heller ikke noen særlig gjenspillingsverdi, da alt nøstes opp for deg på slutten.

Linker:
L.A. Noire HD trailer
Team Bondi Hjemmeside
Rockstar Hjemmeside

• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
•