Vi er alle dyr

Debatten om likestilling er mer høylytt enn noen gang. Mennesker hever stemmen for å oppnå rettferdighet mellom kjønn, etnisitet og religioner. Men hva med dyrene? 

Tekst: Valentina Baisotti
Illustrasjon: Christopher L. Harestad

Dyr har blitt en forbruksvare for oss mennesker. Daglig brukes de som mat, klær, eiendeler og underholdning. Mennesket har gjort andre arter om til en industri, og den tidligere idyllen med dyr på beite, viker nå for store fabrikker hvor dyrene masseproduseres.

På tross av at vi alle er  dyr med samme opprinnelse, kan mennesket beskrives som artssjåvinistisk. Artssjåvinisme, som også kalles spesiesisme, innebærer at en tillegger ulike rettigheter eller verdier til vesener, basert på deres artstilhørighet. Mennesket har gjennom naturlig utvalg og evolusjon, inntatt rollen som den klart overlegne arten på planeten. Med lite omtanke og hensyn har vi hevet oss over de andre artene.

Dyreetikk

Den australske filosofen Peter Singer mener spesiesismen, på linje med rasisme og kjønnsdiskriminering, bidrar til å undertrykke og rettferdiggjøre overgrep mot dyr.

Singer mener at gruppemedlemskap, enten det gjelder rase, kjønn eller art, ikke i seg selv er et kriterium for hvem vi burde ta hensyn til og i hvilken grad.

I 1975 publiserte Singer boken «Animal Liberation». Det sentrale argumentet i boken baserer seg på den utilitariske idéen om «størst mulig lykke for størst mulig antall», og at dette prinsippet bør gjelde dyr i like stor grad som mennesker.

Det var først etter utgivelsen av denne boken dyreetikk, og hvilket hensyn mennesker bør ta til dyr, ble et viktig tema innen filosofien.

I dag snakkes det mer om dyrevern, og dyrs rettigheter enn noen gang før. Filosofer som Jeffrey Moussaieff Masson, som har skrevet ni bøker om dyrenes emosjonelle liv, bidrar til den voksende debatten om en dyptliggende relasjon mellom mennesker og dyr.

I 2014 ga Masson ut boken «Beasts», der han diskuterer hva dyr kan lære oss mennesker om det gode og det onde. Han starter boken med fakta som kan være vanskelige å svelge for de aller fleste; «Det finnes to overlegne rovdyr på planeten, med naturens mest komplekse hjerner: mennesker og spekkhoggere. I det 20. århundret drepte et av disse dyrene 200 millioner medlemmer tilhørende sin egen art, det andre drepte ingen.»

Kan vi mennesker lære litt om likestilling ved å observere de andre artene vi deler planeten med, eller er vi for overlegne til å kunne relatere oss til dem?

Mennesket som utrydningskraft

Kyrre Traavik Låberg har hovedfag i evolusjonspsykologi. Han mener at mennesket har visse likhetstrekk med dyrene, men at vi likevel skiller oss veldig ut som art.

Menneskets intelligens er gjerne det mest vesentlige trekket som skiller oss fra andre arter, men ikke det eneste.

– Mennesket har språk der dyr kun kan sies å ha enklere kommunikasjon. Mennesket har også en rik kultur der man bare kan si at dyr har enkel redskapskultur.

Mennesket har med årene blitt den største utrydningskraften på planeten.

– På et eller annet tidspunkt i vår evolusjonshistorie ble vi store og intelligente nok til å jakte på de store byttedyrene. Selv om det er vanskelig å finne direkte bevis på at mennesket utryddet de store byttedyrene, er det flere tilfeller der masseutryddelse av arter henger sammen med at mennesket kommer inn i ny områder.

Revolusjon i både jordbruk og tenkemåte

Låberg forteller videre hvordan jordbruksrevolusjonen ga mennesket en ny, og mer altomfattende rolle som utrydningskraft på både dyr og planter.

–  Menneskets behov for store arealer til dyrket mark, forflyttet dyr og tok fra dem næringsgrunnlaget.

Menneskets rolle i forhold til andre arter, var ikke det eneste som endret seg under jordbruksrevolusjonen. Likestillingen mellom kvinner og menn ble også påvirket.

Før jordbrukssamfunnet skaffet både kvinnene og mennene føde, og det antas at det var kvinnene som skaffet mest mat, da gjerne i form av frukt og bær.

Forandringen fra et jeger/samler samfunn til et jordbrukssamfunn, førte derimot til at fysisk styrke fikk en sentral rolle. Arbeidet med å pløye jorden var hardt, og da kvinner sto i fare for å abortere ved slikt arbeid, ble det mannens oppgave. Fordi mannen sørget for føde, og dermed overlevelse, begynte mennesket å sette mannen, og de stereotypiske mannlige egenskapene i sentrum.

Lite Ying og mye Yang

Innen filosofisk taosime, som er en av de tre store religiøse tradisjonene som har formet kinesisk kultur de siste 2-3000 årene, sies det at mannen domineres av Yang egenskaper – den ene halvdelen av Ying/Yang symbolet. I boken ”The Future of Money” skriver økonomen Bernard Lietar om noen av egenskapene ved Yang symbolet, som han mener er en direkte årsak til at vi har organisert samfunnet slik vi har gjort. Disse egenskapene har formet vår kultur, og dermed hvordan vi oppfatter og tolker verden.

Han påstår at de dårlige egenskapene ved samfunnet skyldes det ensidige fokuset på Yang kvaliteter, altså mannlige kvaliteter. Ifølge Lietar har denne ubalansen mellom Ying og Yang resultert i  både politisk, økonomisk, økologisk og spirituell ubalanse.

Noen av Yang egenskapene innebærer konsentrert makt, konkurranse, og idéene om at «større er bedre» og at «teknologi dominerer». Disse egenskapene kan på mange måter sies å være grunnlaget til hvorfor og hvordan menneskene ikke bare har overkjørt kvinner og minoriteter, men også andre arter.

Det som startet med jordbruk, er i dag blitt til en industri som ikke bare er skadelig for andre arter, men også for vår egen. Over halvparten av all avskoging det siste tiåret skyldes jordbruk, da særlig produksjonen av kjøtt. Den skjeve maktbalansen som for lengst har forplantet seg i samfunnet, har resultert i at både menneske- og dyreliv nå ofres for et enkelt stykke biff.

Alt henger sammen

Josefine Andrén jobber for Funky Fresh Foods, et vegansk  kjøkkenkonsept. Gjennom deres kafé og restaurant i Oslo, ønsker de å spre kunnskap om mat som kan lages uten unødvendige lidelser for dyr, mennesker eller planeten.

Andrén forteller at miljø- og dyrerettighetsbevegelsen ofte blir kritisert av sosiale bevegelser som mener rettferdighet blant mennesker er viktigst.

-Jeg er overbevist om at alt henger sammen, og at vi alle har mye å lære av hverandre.

Hun mener at alle levende objekter har en iboende egenverdi, og at mennesket ikke har rett til å bestemme hva som er mer verdt enn noe annet.

– Bruk av dyr som forbruksvare sier mer om menneskets moral og etikk enn hva det sier om dyrets «ekte» verdi.

Mennesket må åpne øynene for andre arter på planeten for å kunne endre den skjeve maktbalansen som lenge har dominert samfunnet. Vi vil aldri kunne oppnå likestilling mellom kjønn, etnisiteter eller religioner, om vi ikke samtidig jobber mot en likestilt verden.