Nytt magasin ute!

Samvitens nyeste magasin er å finne på Universitetets fakulteter og kafeer nå.
Sjekk det ut! Tema: Likestilling.


Orden i uorden

Leder: Hilde Otteren

Det var sol i Bergen. En kaffekopp, en kompis og en samtale. Vi snakket om litt av hvert. Om hvorfor han ikke var feminist. At han mente vi ikke trengte feminisme. Han var selvsagt for likestilling, selv om han gjerne ville benyttet et annet begrep. Samtalen var som mange andre. Det var ikke noe nytt.

Toril Moi skriver i teksten «Å tilegne seg Bourdieu. Feministisk teori og Pierre Bourdieus kultursosiologi» fra 2002, om den franske sosiologens interesse for kjønn. Moi omtaler Bourdieus begrep om en «doksisk orden». «Doxa» viser til sider ved samfunns- og kulturliv som fremstår som naturlige; fremstillinger og forklaringer av samfunnet man ikke stiller spørsmål ved, tar for gitt eller kanskje ikke ser i det hele tatt. Gjennom pågående sosialisering lærer vi måter å forstå og handle på i verden, og disse sannhetene, eller fortellingene om verden, blir en del av vår historie. De fremstår som en del av den naturlige orden.

I teksten eksemplifiseres doxa ved å vise til hvordan skillene mellom menn og kvinner forklares fra biologiske faktorer. Det er forskjeller mellom kjønnene, og derfor er den sosiale orden som den er. Det er legitimt. Naturlig.

I denne utgaven av magasinet skriver Elise om statsledende kvinner, og om praksis ved norske migrasjonskontor. Er kjønnet grunnen til at kun 6,2 prosent av verdens statsledere er kvinner? Er kvinnekroppen grunnen til at kvinner utsettes for en langt mer krevende og ubehagelig prosess for å få ektemannen til landet, enn menn? Er det slik at siden menn har pikk, og stort sett er fysisk sterkere, så kan de ikke utsettes for vold? Det spør Renate i «Når hun slår ham». Kristin har skrevet om innføringen av allmenn verneplikt. Som første land i Europa skal ikke Norge lenger krige med kjønnsorganet. Og hva skjer egentlig om en utfordrer kjønnsrollene? Eva har skrevet om det spennende livet som «gamer girl». Solveig har intervjuet studenter ved SV-fakultetet. Enkelte studenter mener at den største trusselen mot likestilling er manglende kunnskap om feminisme.

Bourdieu mener at den sosiale orden, og forskjellene mellom kjønnene er effekter av nettopp det en prøver å forklare. Kjønnet er ikke årsak. Bourdieu betegner prosessen der undertrykkelse og dominans legitimeres og skjules, for «symbolsk vold». Utøvere av den symbolske volden, taler for doxa, å bevare systemet og strukturene slik de fremstår. Dette inkluderer diskriminerende maktstrukturer i samfunnet. «Heterodokse» meninger som stiller spørsmål ved «sannheten», utfordrer status quo. Det rokker ved vår oppfattelse av verden, ved definisjonsmakt og ved legitimitet. Akkurat som feminisme. Det utfordrer. Vil endre. Det er kritikk. Noen ganger radikalt.

Denne sjeldne solskinnsdagen i Bergen la trykk på én ting. Det var ordet feminisme samtalepartneren min ikke kunne stille seg bak. Samtalen viste likevel at han var for at alle skulle ha like rettigheter og muligheter. Den manglende kunnskapen som SV-studentene påpekte gjør det vanskelig å se at feminisme og likestilling er det samme. Men uansett om begrepet forvirrer, vil en likevel kunne avkle diskriminerende doxa?