Lynet kan slå ned når som helst

Cathrine Smith er 22 år gammel og lever med bipolar lidelse. Tilstanden pendler mellom depresjon og nedstemthet til oppstemthet og mani.

Illustrasjon: Thomas Kaikonen

– Å leve med en psykisk lidelse er både helt greit og noen ganger helt forferdelig.

Som 20-åring fikk Cathrine diagnosen bipolar lidelse, en samlebetegnelse på psykiske helseplager, hvor kraftige variasjoner i oppførsel og humør er noen av kjennetegnene. Bipolar betyr «to poler», og disse to polene står for oppstemthet og nedstemthet. En som har en bipolar lidelse kan ha store svingninger, og tilstanden pendler mellom dyp depresjon og passivitet til oppstemthet og en svært aktiv væremåte – også kalt mani eller hypomani.

Cathrine forteller at hun har gått til terapeut for psykiske problemer siden hun var 14 år, men det er kun to år siden hun fikk diagnosen. Hun synes selv det er vanskelig å si akkurat hvor lenge hun har vært syk.


Som om en sky henger over deg
Cathrine forteller at det er spesielt vanskelig de gangene lidelsen tar over, og styrer livet hennes. Da går det fra stabilitet, til depresjon og hypomane episoder. En som opplever mani eller hypomani kan ha mindre søvnbehov, unormalt økt energi, raske tanker og mer impulsiv atferd.

Hun sier at det selvsagt er mulig å leve helt fint med bipolar lidelse, men at det er en stor sårbarhet.
– Jeg opplever at selv når jeg er i stabile perioder blir det som en sky som henger over meg konstant, og minner meg på hvilke utfordringer jeg har. Og at lynet kan slå ned når som helst.

Cathrine synes det er vanskelig å leve med vissheten om at lynnedslaget kommer. Hun vet aldri når det kommer, og må bare håpe at hun er forberedt.

Det er ikke lett å forholde seg til fraværsgrenser og andre forpliktelser når man fokuserer all energi man har til overs på å overleve.


Gjentagende sykdomsperioder
Hverdagen hennes preges til tider sterkt av depresjon, som er det hun sliter mest med. Cathrine forteller at dette sliter mye på familieforhold, vennskap, jobb og utdanning.
– Med en lidelse hvor jeg opplever gjentagende sykdomsperioder kan slike forhold bli vanskelig å holde liv i.

På tross av en konstant veksling mellom oppstemthet og nedstemthet, opplever ikke Cathrine sykdommen som å leve med flere identiteter.
– Det kan nok føles slik for noen, og da jeg først fikk diagnosen slet jeg med at jeg identifiserte meg mye med sykdommen. Med mer behandling og kjennskap til sykdommen ser jeg nå et ganske klart skille på hva som er meg og hva som er sykdom.

– Ser du på deg selv som syk?

– Både ja og nei. Mer som en person som blir syk en del. Jeg er jo ikke syk hele tiden, men er jeg inne i en bipolar episode, så er jeg jo syk der og da.


– Et helvete å gå gjennom
Cathrine føler at lidelsen fungerer som en stopper i livet hennes. For henne har den alltid vært et hinder, spesielt i forhold til skole og jobb.
– Det er ikke lett å forholde seg til fraværsgrenser og andre forpliktelser når man fokuserer all energi man har til overs på å overleve.

Selv definerer hun seg som en veldig positiv jente med mye energi. Likevel forteller hun at livet ville vært helt annerledes uten lidelsen.
– I tillegg til at de dype depresjonene er et helvete å gå gjennom, er de svært tidkrevende. Skolegang har alltid vært et problem på grunn av at depresjonene alltid kommer tilbake.

Hun gjør det klart at det aldri har stått på evne eller viljestyrke, men med depresjoner flere ganger i året har både stort og smått blitt vanskelig.
– Å ha fast jobb blir også veldig vanskelig – ofte bare en fjern drøm da jeg er mye syk.

 

Risikoen for å utvikle bipolar lidelse i løpet av livet er mellom 1 og 2 prosent. Sykdommen oppstår som oftest i slutten av tenårene, slutten av tjueårene eller rundt førtiårsalder. Mange mennesker med diagnosen lever gode liv, med lange perioder uten symptomer, forutsatt at de tar medisinen de får av behandleren.