Det endelige punktumet for pelsindustrien?

Dyrepels har i mange tiår preget moteverden. Nå viskes den bort fra flere av de største designernes skisser, og ut av motebildet.

Illustrasjon: Marianne Nydal

Jeg tror det vil ha en veldig stor effekt på motebransjen at de store merkene slutter å bruke pels i sine kolleksjoner, sier motestudent Ingelin Ueland Hope.

Hun studerer motedesign på ESMOD Oslo, som til sammen tilbyr tre år fagskoleutdanning i mote- og designfag. Hope er overbevist om at flere og flere designere vil ta avstand fra pelsbruk i sine kolleksjoner.

– Jeg tror det vil bli en trend. Takket være disse motehusene har noe blitt satt i bevegelse.

– Fur? I’m out of that
For ikke lenge siden annonserte Donatella Versace at hun ikke lenger ønsket å drepe dyr for mote. Hun er siste til å slutte seg til det som kan bli en lang rekke med store designere som tar avstand fra pels. Før henne har både Gucci, Michael Kors, Armani, Stella McCartney, Vivienne Westwood, Calvin Klein og Ralph Lauren sagt nei. Om trenden fortsetter, risikerer dyrepels å forsvinne fra catwalken og inn i historiebøkene.

I lang tid har flere land tatt avstand fra materialet. Storbritannia og Østerrike valgte å forby pelsfarmer allerede på begynnelsen av 2000-tallet. I 2012 valgte Nederland, en av Europas største minkpels-produsenter, å gjøre det samme. Deretter har Kroatia, Slovenia, Tjekkia og Norge også valgt å avvikle pelsindustrien. Andre samfunn følger sakte men sikkert etter, og nylig ble det kjent at staten San Francisco i USA forbyr salg av pels.

På tross av endringer i flere land, er deler av motebransjen fortsatt positiv til bruken av pels. Store motehus og kleskjeder har i årevis godtatt pelsindustriens mørke sider, og mange fortsetter å godta dem. Dyrene som avles for pels lever korte liv i trange bur. Andre fanges med ulovlige feller som resulterer i ekstrem smerte for dyret, og noen flås levende. Dette er prisen pelsdyrene betaler, og dette er det motebransjen i mange år har tjent på. Den økonomiske gevinsten er enorm. Materialet er blant de dyreste som brukes i klesproduksjon, og øker verdien til et plagg eller et tilbehør betraktelig.

Mink = rikdom
– Pels har i bunn og grunn vært viktig for moteindustrien av praktiske årsaker. Det var et materiale man ikke trengte å lage selv, og ble etterhvert et symbol på status og rikdom, forteller Hope.

I etterkrigstiden var bruken av minkpels et tegn på at man hadde mer enn nok å rutte med. Og for mange var det også et bevis på at man tilhørte en høyere sosial klasse. Et dødt dyr rundt halsen var noe mange kvinner drømte om.

Pels ble opprinnelig brukt for å beskytte mennesket mot kulden. I dag er det ikke lenger et behov for pels.

– Etter at det kom materialer som kunne erstatte pels, ble den i moteindustrien brukt for som tilbehør og for å løfte uttrykket til et plagg, forteller Hope.

I de aller fleste samfunn har man tilgang til andre materialer for å holde varmen gjennom kalde vintre. Ull, som innhentes på en mer human måte, er et varmt alternativ.  

Presset til å si nei til pels
Siden 1980-tallet har det etiske aspektet ved pelsindustrien blitt diskutert. Ønsket om å bruke dyrenes pels og fjær til å skape plagg, hadde i flere tilfeller nesten ført til utryddelsen av enkelte arter. Egretthegren, en fugl kjent for sine hvite fjær, var en av dem. Fuglen var nær ved å bli utryddet på verdensbasis da fjærene dens ble brukt til å produsere hatter som etterhvert ble svært populære blant kvinner.

Hope mener debatter og demonstrasjoner i løpet av de siste årene har tvunget frem en endring. En positiv endring. Hun tror de store designerne endelig gir etter. Ikke bare grunnet presset, men også grunnet de mangfoldige mulighetene.

– De kan ta i bruk spennende og nyskapende materialer – uten å bli nødt til å drepe dyr for mote.

På hvorfor det har tatt så lang tid, svarer Hope at motehusene har så stor makt over forbrukerne sine at det er dem, med designerne i spissen, som setter standarden.

For mange motehus har tradisjoner også spilt en rolle. Dem som har brukt pels siden starten, og som kanskje er kjent for akkurat det, vil naturligvis stritte imot denne endringen. Forandring er vanskelig, og noen ganger trenger man å bli presset – akkurat slik motebransjen har blitt.  

Etter fokusskiftet og presset fra både forbrukere og politikere har de store motehusene vært nødt til å ta avstand. De fleste i-land ønsker å gå i en bærekraftig retning, og der er det ikke plass til pelsindustrien.

Hope tror ikke mindre bruk av dyrepels vil endre motebildet, men hun er sikker på at forbrukerne vil bli mer opptatt av hvilke materialer de kjøper.

Vi er i 2018 og har kunnskap som gir oss mulighet til å bruke andre materialer. Vi er ikke lenger i en posisjon der det er nødvendig å bruke pels.