Vi skal ikke slumre bort tyveårene

Etter sin første pause på utallige år, er høsten endelig tilbake i Bergen igjen og byen yrer av nytt liv. Slitne veteraner kikker misunt på mylderet av ferske studenter som har ny giv og en solid dose pågangsmot.

ILLUSTRATØR: Emmelie Salomonsson

 

De eldre studentene (les: meg) med mange års erfaring (les: ett) gosser seg med tanken om at lite vet nykommerne hvordan håpets flamme langsomt skal ebbe ut. Studiene vil nemlig komme til å stjele fra deg alle mulige hjelpemidler til å gjøre opp ild og holde flammen tent. Bare for å ha lagt alle de depressive faktaene på bordet, viser Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT 2018) at nesten en av tre studenter opplever ensomhet. Ensomhet skal man ikke kimse av. Så, som en del av studentenes overlevelsesguide vil jeg presentere et enkelt ord: engasjement.

Engasjement finnes i mange former og fasonger, og sosiale medier har åpnet dørene til et hav av grupper og saker man kan engasjere seg i – bare ved et enkelt tastetrykk. Problemet ligger i at sosiale medier i stor grad styres av algoritmer og dermed preges av ekkokammertendenser, hvilket enkelt forklart tilsier at det du sender ut, får du i retur. Det er klart at når Facebooksidene jeg har likt er «For oss som ikke har hatt sex med Rune Rudberg» og «Det samme bildet av Bård Hoksrud hver dag» er det litt begrenset hvor mye intelligent innhold jeg får tilbake.

En annen herlig egenskap ved sosiale medier er at de gjør det mulig og enkelt holde øye med hva som affiserer mine medkonsumenter. For selv om jeg har lett for å grave meg ned i sofagropa med kaffikoppen og titte på det samme bildet av Bård Hoksrud hver dag, skal det ikke stå på engasjementet til andre. Tvert imot florerer feeden min av kronikker om både det ene, det andre og det tredje. Sakene varierer mellom stort og smått, men den siste tiden ser det ut til at det er smått som gjelder. Det kan jo nesten oppleves som om kronikkonkurransen vinnes av den med størst bagatell som innhold, og hyppigst forekomst av fancy ord som slettes ingen andre forstår. Trøkket i både kronikkarm og kommentarfelt gjør det lett å bli benkesliter når det kommer til samfunnsengasjement, og tenke at de viktige kampene tar sikkert noen andre. Da skal man ikke glemme at de med debattskolering ikke er forbeholdt retten til å engasjere seg.

For engasjement – det kan være så mangt. Jeg har kommet til konklusjonen at hvor folk velger å ta ut engasjementet sitt, forteller deg en hel del om dem som menneske. Her har du en gratisbillett bort fra hele den «hei hvor er du fra studerer du også hehe ja hehe» praten, og du kan styre samtalen rett inn i kjernen på det som virkelig er viktig: eksempelvis å få Tine sine originale julemelkekartonger tilbake i hyllene, hvilket er en kamp jeg ærlig skal si at jeg er glad noen tok. Hvilke saker som begeistrer er også geografisk betinget. For eksempel er økning av bompenger en sak som har fått rogalendinger til å gå helt i harnisk, og da jeg flyttet til Bergen lærte jeg at «Hordaland ut av Norge» er en hjertesak for mange (les: spesielt interesserte). Og det faktum at sosiale medier bidrar til å synliggjøre alle disse mulighetene man har for engasjement – slik som innsamlingsaksjon for den stakkaren som ble sluppet kula på i Paradise Hotel – er bare helt nydelig.

Måter å engasjere seg på er altså ikke få, men som skribent for et studentmagasin, burde jeg nok slå et slag for alle studentorganisasjoner der ute. For det er med studietiden litt som med den algoritmestyrte feeden din på Facebook – det du legger inn, får du også i retur. Så kjære studenter- engasjer dere! Rekken av spennende studentorganisasjoner man kan bli medlem i, er så og si uendelig. Det finnes en egen klubb som viser et sammensurium av filmer du faktisk burde se før du dør, filmer du trodde du hadde glemt og filmer du egentlig har prøvd å glemme. Du kan bli med å kjempe for globale rettigheter til utdanning eller skravle fra deg om hva enn du vil på radio. Det kan synges, danses, svømmes og spilles teater. Dersom A4 aktivitetene ikke er for deg, finnes det til og med en gjeng som springer rundt i mild orkan oppe på Sletten med koster mellom beina på jakt etter snoppen. Man kan engasjere seg i studentorganisasjoner både dagen og natten lang. For det ligger jo et eller annet i det Aslaug Låstad Lygre sa om at «vi skal ikkje sova bort sumarnatta.» Man skal verken sova bort sumarnatta eller slumre bort tyveårene. Et godt alternativ til å sova bort sumarnatta er å være frivillig på festival. Ikke bare har det gitt meg syke konsertopplevelser, men også transnasjonale vennskap. Engasjer deg i studentmedier i dag for å få muligheten til å vise at du behersker å bruke ord som transnasjonal i en setning!

 

Så når vi nå går et nytt studieår i møte – la oss først ta et kollektivt tilbakeblikk til barndommen og tenke litt. For et eller annet sted på veien har vi mistet oppfatningen om at aktiviteter man bedriver på fritiden skal være gøy. Korriger meg om jeg tar feil, men slik jeg kan huske det var det ingen som ble med i koret eller speideren på grunnlag av at «det kom til å se bra ut på CVen.» Så istedenfor å bli lammet av forventninger à la generasjon prestasjon – engasjer deg! Det er nå du har ressurser som tid og vilje. Ikke pådra deg sittesår på lesesalen. Studentorganisasjoner legger grunnlaget for å møte helt nye mennesker som gjerne kommer fra andre miljøer enn deg selv. Gevinsten du får igjen for å engasjere deg er så mye større enn arbeidet du legger inn. Gode minner og nye bekjentskap – nøyaktig hva som trengs for å tenne håpets flamme som du snart skal lære at pensumbøkene gradvis slukker.

 

Kilde:

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT 2018)

https://www.uio.no/studier/om/laringsmiljo/shot/rapportene/shot-2018-studentenes-helse-og-trivselsundersokelse.pdf