Student på hjemmebane

 

Jeg er student og bor fortsatt hjemme, det er det både fordeler og ulemper ved. Jeg har lang reisevei, men får gratis middag og klesvask!

ILLUSTRASJON: MARIANNE NYDAL

Høstsemesteret er godt i gang, og Bergen fylles nok en gang med studenter. For meg er dette første semester av studietiden min. Jeg ble ferdig med videregående rett før sommeren og har akkurat begynt på på en bachelorgrad i historie. Jeg ser på de kommende tre årene med en blanding av skrekk og fryd.

Bergen er min hjemby og jeg kjenner den nokså godt fra før. Selv om jeg nå er student med deltidsjobb på siden har jeg valgt å bo hjemme hos foreldrene mine på Askøy. Dette var et valg jeg tok mest av praktiske grunner, men nå når det har gått noen måneder siden jeg begynte på studiene har jeg begynt å se noen få ulemper ved å fortsatt bo på jenterommet i kjelleren til foreldrene mine.

Alle har vi vel hørt om de økonomiske fordelene ved å bo hjemme. Det er det første argumentet foreldre drar frem når de prøver å lure oss unge, lovende til å bli værende hjemme en liten stund til. Jeg har ikke tatt opp lån enda, og kan spare omtrent alle pengene jeg tjener på deltidsjobben min ved siden av studiene. Dessuten betaler mamma og pappa for busskortet mitt, så for meg er det vel egentlig helt gratis å komme seg til og fra sentrum hver dag. Mamma og pappa betaler også for maten min, og jeg betaler ikke husleie. Jeg har ingen store utgifter og kan spare hyppig istedenfor.

På den andre siden merker jeg at Askøy faktisk ligger ganske langt unna sentrum. Dersom det ikke er rush tar det bare 25 minutter fra busstoppet mitt og inn til sentrum. Problemet er busstilbudet, og Hordaland er jo kanskje ikke kjent for å ha den beste kollektivtransporten heller. Når jeg skal til sentrum om morgenen havner jeg midt i rushet og det kan fort ta opp mot en time å komme seg til sentrum.

Hvis noen er kjent med kollektivtilbudet til og fra Askøy lurer de sikkert på hvorfor jeg tar buss og ikke båt om morgenen når jeg lett kan unngå rushet til sjøs. Sannheten er at jeg er lat, og det er langt å gå fra strandkaien til Sydneshaugen, hvor jeg bruker det meste av tiden min. Veien blir spesielt tøff hvis jeg går opp trappene foran Johanneskirken, som jeg igjen syns høres ut som det mest logiske valget. Det er mye kortere å gå fra busstoppet på Møhlenpris nesten uansett hvor jeg skal.

Den lange veien fra hjem til sentrum virket liksom ikke like lang da jeg gikk på videregående. Men da hadde jeg klassekamerater som bodde på for eksempel Os eller Stanghelle. De måtte ta buss i over 1 time for å komme seg til Bergen sentrum, og i rushet kunne det ta enda lenger tid. De som bodde på Stanghelle kunne ta tog, men å komme seg fra hus til togstasjon var ikke nødvendigvis like lett for dem som det er for meg å gå til busstoppet. Når de først var kommet til togstasjonen tok selve togturen nesten en time. Så sånn sett burde jeg ikke klage på den timen jeg bruker til sentrum om morgenen. Den lange reiseveien har tross alt hjulpet meg å bygge gode rutiner, så jeg bør kanskje se på også dette som en fordel.

Hver morgen står jeg opp klokken 06.00 og tar bussen fra Florvåg 07.20. Jeg har ofte forelesninger og seminarer seint på dagen, så jeg sitter som regel på HF-biblioteket og leser eller skriver frem til undervisningen begynner. Dersom timeplanen min er tom en dag sitter jeg likevel på biblioteket i hvert fall seks timer og jobber før jeg reiser hjem til Askøy igjen.

Før sommeren sluttet jeg på dans, noe jeg har drevet med så lenge jeg kan huske. Dette kan jeg delvis skylde på det stramme tidsskjemaet mitt. Aldersgrensen for kulturskolen er 19 år, så der måtte jeg slutte uansett. Jeg har også tatt kurs på Hildemors dansesenter et par ganger i tillegg til kulturskolen, og der er det ingen aldersgrense så vidt jeg vet. Men Hildemors er dyrt, og kursene er på kveldstid. Hvis jeg skulle gått på Hildemors måtte jeg vært i sentrum hele dagen. Det blir veldig tungvint å reise inn for å lese om morgenen, så hjem til Askøy for å spise middag, og så reise inn igjen til sentrum.

Det lille jeg trener nå er en joggetur nå og da hvis jeg føler for det eller har tid. Trening har jeg aldri vært noe flink til, så jeg skal kanskje være forsiktig med å skylde på bosituasjonen min i det tilfellet der. Ellers er jeg flink til å gå tur med hunden min, og det er kanskje den største fordelen med å fortsatt bo hjemme. Etter en lang og tung dag med studier og jobb er det utrolig deilig å komme hjem til en hund som blir overlykkelig av å se deg. Hunden min har dessuten en tendens til å bli litt irritert på oss når vi er borte lenge av gangen, så dersom jeg hadde flyttet ut og kun hadde kommet på besøk i helgene hadde han sikkert vist meg misnøyen sin klart og tydelig.

En fordel ved å bo hjemme er all hjelpen jeg får fra mamma og pappa. De er god å ha, ikke bare av økonomiske grunner. Dersom jeg sitter fast på en oppgave er det alltid godt å få hjelp, og det får jeg jo av medstudenter også, men noen ganger er det også greit å få tilbakemeldinger fra noen som kan se ting fra et annet synspunkt. Dessuten kjenner jeg Bergen fra et videregående-ståsted og spesielt i starten var det godt å ha pappa så lett tilgjengelig. Han fortalte meg om når han var student en gang i steinalderen, og fortalte hvor det var lesesalsplasser og biblioteker jeg kunne sitte.

Selv om det er trygt og godt å bo hjemme i studietiden blir jeg av og til misunnelig på vennene mine som tok sjansen og flyttet hjemmefra, og gjerne til nye byer for å studere. I slike stunder trøster jeg meg selv med at jeg ikke kommer til å bo hjemme hele studietiden, og at jeg kan spare mesteparten av pengene mine til utveksling senere i studiene mine. Å begynne studiene og å få nye venner får være spenning nok for nå. Jeg syns det er utrolig tøft gjort av de som flytter fra hjembyen og familien for å begynne å studere i en ukjent by. Det krever guts å ta et sånt valg. Når jeg enda bor hjemme bør jeg heller nyte alle fordelene ved det, det er nok mange studenter der ute som skulle ønske de kunne kommet hjem til dekket bord og gratis middag.