SAMVITEN PRATER MED: TWERKELOUISE

Hun er selvutnevnt twerke-dronning, men også feminist og debattant. I tillegg er hun psykologistudent, blogger og foredragsholder. Hun er også opptatt av å være et sexsubjekt, og ikke et sexobjekt.

 

DSC_9047Foto: Malin N. Kvamme

Hun er med en dame med mange jern i ilden, men fremst av alt er hun bare Louise Kjølsen. Louise er i Bergen by i anledning debatt og twerkshop.  Hun har rosa koffert, rosa veske, rosa fuskepels og rosa leppestift. Det er ingen tvil om at det er TwerkeLouise vi skal intervjue.

Fra Københavnjente til twerkedronning
Louise har danset siden hun var 10 år, men twerkedronning ble hun ikke før mye senere. Hun fullførte videregående skole med gode karakter, men ønsket å satse på dansingen da hun var ferdig. ”Det skulle vise seg å være mye vanskeligere enn forventet”, forteller Louise. Danseverdenen var stor, det var ikke mange jobber, og det var de samme menneskene som fikk alle jobbene. Til slutt ga Louise opp, og begynte å studere psykologi. Under studiene dro hun på utveksling til Amsterdam, og det var her twerkedronningen oppstod. ”Det var fantastisk, fordi der var det ingen som kjente meg, så jeg kunne være den jeg ville være”, forklarer Louise. Hun husker spesielt godt en samtale hun hadde med en dyktig danser hun datet.  ”Han spurte ”Er du danser?”, og tro det eller ei så var jeg ganske ydmyk på den tiden, så jeg svarte litt sånn ”Jeg danser bare litt på fritiden”, og han sa strengt ”Er du danser eller ikke? Enten er du danser eller så er du ikke danser?”, så OK da var jeg danser da”.


I 2011 gjorde twerking sitt inntog i danseverdenen. En dans hvor risting av rumpen står i fokus. Hvermannsen visste ennå ingenting om fenomenet, og det var heller ingen i Danmark som underviste i twerking. Louise derimot, satt på Youtube og så på tusenvis av videoer. Hun spolte tilbake og prøvde seg fram foran speilet. Til slutt hadde hun lært teknikken selv. Da hun kom hjem fra Amsterdam holdt hun sitt første twerkekurs. Der var det kun to personer som deltok. Så spredte fenomenet seg og på de påfølgende kursene møtte flere titatalls opp.  Etter en stund hadde hun 6 kurs med 28 deltakere på hvert kurs. Det takker Kjølsen Miley Cyrus for. “She can´t twerk to save her life, but thank you, because I made a lot of money because of her”.

 

En dag satt hun og pratet med danchehall-artisten Raske Penge. Louise fortalte at hun vurderte å kanskje kalle seg twerkqueen. Han svarte: ”Hvorfor gjør du ikke bare det, hvem ellers skulle det være?”. Da satt Louise seg ned og lagde facebooksiden ”TwerkQueenLouise”.

 

Booty and brain

”Jeg har aldri blitt feminist, jeg er født feminist”, forklarer Louise. Hun sier at hennes foreldre var feminister, men at hun aldri tenkte over det. Da Louise var 3 måneder skulle hennes mor tilbake i jobb, mens faren hennes var hjemme med henne i to år. Det var bare sånn det var for Louise. ”Det var alltid min far som lagde mat, fordi han var utrolig flink til å lage mat og likte det. Min mor hatet å lage mat, så det sa seg selv”.  I familien hennes var det helt vanlig at man gjorde det man hadde lyst til og det man var god til. Man skulle ikke gjøre noe fordi man hadde et bestemt kjønn. Likevel ble ikke Louise bevisst på at hun var feminist før hun ble tenåring. ”Jeg gikk ut i verden og var sånn ”ta meg som jeg er”, og da møtte jeg noen som sa ”sånn kan du ikke gjøre når man er jente”.

 

Det var likevel en journalist som sørget for at Louise begynte å bruke plattformen sin til noe mer enn bare twerking, eller som hun kaller det, ”Booty and brain”. I 2014 opptrådte Louise med musikkgruppen Major Lazer på Roskildefestivalen. I en anmeldelse av konserten skrev journalisten at han var sjokkert over at Major Lazer valgte å bruke Louise som et sexobjekt. Dette fikk Louise til å reagere: ”Det var jeg som kontaktet de og spurte om å få bli med, jeg valgte å ha på meg en liten badedrakt, jeg valgte å stå med rompa i været, og plutselig var jeg blitt et objekt”. Det er derfor viktig for Louise at hun ikke bare skal danse eller bare skal fremme feminisme. For Louise handler prosjektet hennes om mye mer. Det handler om kroppsaktivisme, kroppspositivisme, å kreve tilbake seksualitet og psykologi. ”Fordi kvinner skal ikke velge om de vil være smarte eller deilige. Eller om de vil være sexy eller seriøse”, sier Louise.

Louise mener selv at hun er et sexsubjekt, og ikke et sexobjekt. Hun hevder først og fremst at sexobjekt er et veldig løst begrep, og at det virker som at folk ikke helt vet hva det betyr.

”Min oppfatning av ordet er at et objekt er en ting uten vilje, uten intensjon, en ting som blir gjort noe med”. Louise velter vannflasken foran seg for å illustrere et poeng. ”Se, den klarer ikke å få seg opp uten hjelp”. Derfor mener Louise at hun heller er et sexsubjekt. ”Jeg velger hvordan jeg ser ut, hvordan jeg vil danse, hvordan jeg fremstiller min egen seksualitet og kropp. Jeg tar et bevisst valg” forklarer Louise. Louise mener at vi ikke kan diskutere feminisme før vi begynner å behandle kvinner som handlende, tenkende subjekter.

Selv om Louise er et sexsubjekt betyr det nødvendigvis ikke at hun ønsker å være en del av andres sexlyster. For eksempel er hun dessverre ikke uerfaren såkalte dickpics. Bilder av menn sine kjønnsorgan strømmer inn i innboksen hennes. ”Det er sikkert tusenvis av menn som onanerer til mine bilder, og det skal de bare gjøre, men jeg vil ikke være en del av det”. ”I don´t wanna see that shit, keep the dickpics away from me”. For Louise handler ikke hennes egen seksualitet om hva andre liker, men hva hun selv liker. Hun mener det er en menneskerett at alle sammen, på tvers av kjønn, religion og seksualitet skal få lov til å uttrykke seg.

DSC_9202

Sensur, forferdelig kvinnesyn og kattevideor

Likevel blir det ikke alltid tatt like godt i mot. Instragram-kontoen hennes har blitt deaktivert to ganger på grunn av nakenhet, og Louise irriterer seg grenseløst over Instagram sine retningslinjer. Hun mener at hovedproblemet med retningslinjene er at de baserer seg på kristne og konservative verdier. Louise forklarer at dette innebærer at kvinnelige brystvorter må sensureres, mens mannlige brystvorter er helt greit. ”En ting er at det er sensur av meg som menneske, det gjør meg gal personlig sett (…) En annen ting er at man lærer unge mennesker at kropp er farlig, og at kvinnekroppen er noe vi må passe på”. Plutselig tar Louise frem mobilen for å vise oss noen bilder. Mobilskjermen viser henne i forskjellige positurer, kliss naken. ”Dette er kunst for meg” forteller hun. Likevel kan ikke disse legges ut på Instagram for da ville de blitt slettet, og kontoen hennes deaktivert.

Louise har også hatt nærkontakt med nett-troll som har fylt innboksen hennes med grenseoverskridende seksuelle beskrivelser. Blant annet husker hun en fyr som skrev ”I just jerked my big black dick to your pictures, and came all over that, I guess that is what you wanted with posting all of these degrading pictures and videos of yourself, I wanna fuck you in the ass”. Louise synes det er forferdelig å motta slike meldinger. Mest av alt fordi det sier noe om et forvridd kvinnesyn, et syn på kvinner som objekter fordi de har sin egen seksualitet. Hun har også opplevd at flere kvinner tar avstand fra henne fordi de er redde for at folk skal tro at de er som henne. For Louise handler livet om fokus, altså hvor du velger å fokusere din energi. Hun tror at hvis nettrollene hadde brukt halvparten av den tiden de bruker på å hate, til å gjøre noe godt, hadde de vært mye lykkeligere. ”Jeg skjønner ikke hvorfor man aktivt oppsøker noe som gjør deg sint og frustrert. Søk på noen kattevideoer i stedet, det gjør alltid meg glad”.

DSC_9130
Feminisme i hverdagen og i senga
For mange er ikke feminisme forenlig med det å ville være underdanig under samleie. Dette er Louise uenig i. ”Det handler ikke om noe man må, men at man hele tiden skal få lov til å velge”. Louise fremhever S&M-sex som et eksempel, hvor en part er underdanig, den andre dominerende. Hun mener at det likevel et element ved slik sex som gjør den forenlig med feminisme; nemlig samtykke. Man skal alltid ha muligheten til å si stopp. Det er derfor viktig at det hele tiden er et valg, presiserer Louise.

Hun mener dette kan anvendes flere steder i samfunnet. ”Dersom kvinner ønsker å være hjemme og være husmor så skal de selvfølgelig få lov til det” . Louise forteller oss at hun selv elsker å bruke masse sminke, men hun presiserer hvor viktig det er for henne at dette er noe hun kan ta av. Det skal aldri bli tvang for henne å gå med sminke. Derfor mener Louise at det hele tiden er viktig å problematisere valgene sine, og tenke over hvorfor man gjør ting. ”Du kan ikke være kvinne på en bestemt måte. Det handler om mangfold”.

Innafor med kosmetisk kirurgi?

Når man snakker om feminisme i dagens samfunn blir det vanskelig å komme foruten debatten om kosmetisk kirurgi. Vi måtte selvfølgelig høre med Louise om temaet.
”Av prinsipp synes jeg alle mennesker skal få lov til å gjøre med sin kropp som de vi”, sier Louise. Hun synes likevel det er kjipt når alle ønsker å se helt like ut, og at det fine med samfunnet er når alle er forskjellige. Som psykologistudent har hun et litt annet perspektiv. Louise synes at pengene man har lagt til side til operasjoner heller skulle blitt brukt hos en psykolog. ”Filosofisk sett tror jeg ikke på at du blir lykkelig på innsiden ved å endre noe på utsiden”.

DSC_9106

Tips for bedre selvtillit
”Vel, det er en fulltidsjobb” sier Louise. Hun tror ikke at man kan våkne opp en dag, og være fornøyd med seg selv. Louise mener også at hun har vært veldig heldig med sin egen mor. Moren til Louise har aldri barbert seg under armene, og eier kanskje bare én eneste mascara. Gjennom hele tenåringstiden til Louise fungerte dette som en motvekt til skjønnhetstyranniet. Da hun var tenåring og fikk høre at man måtte være tynn, ha langt hår, bruke sminke, og at man var dum dersom man ikke gjorde slik, rettet Louise blikket tilbake til moren sin. ”Jeg oppdaget av min mor var lykkelig. Kanskje ikke jeg trengte å være alle disse tingene jeg ble fortalt at jeg måtte være for å være lykkelig?”

Louise tror på at man aktivt må ta tiltak for å elske seg selv. Moren til Louise stoppet henne veldig tidlig fra å stå i speilet og kikke på seg selv og si ”du er for tykk, du har store lår”. Da sa moren: ”Hvorfor snakker du sånn til deg selv? Ville du noen gang snakket sånn til en venninne? Snakk ordentlig til deg selv, og si unnskyld til deg selv”. Et annet tips er å zoome ut. Louise mener at når andre mennesker ser på deg så ser de hele deg, hele din kropp, hele din energi, hele din personlighet, og da er ikke skjønnhetsfeil like viktig. ”Flytt fokuset ditt heller over til noe positivt” sier Louise. ”Tenk heller på hva kroppen din gjør for meg. Hva gjør magen min for meg? Jo den holder innvollene dine inne, og det er den virkelig flink til. Når du er i bedre humør kan du flytte energien din tilbake, for så og se på kroppen din i et annet lys”.

Hvorfor må Louise kle av seg?

På Instagrammen hennes (@twerkqueenlouise) med nesten 70 tusen følgere, er det mye twerking, og mye hud. Hvorfor velger Louise egentlig å kle av seg? ”Det korte svaret er fordi jeg har lyst, mens det filosofiske svaret vil være hvorfor ikke? Jeg synes det er merkelig at man problematiserer at jeg tar av meg klærne, men at man ikke problematiserer når jeg ikke tar av meg klærne”. Hun stopper nølende opp.  ”Det gjør vi jo for så vidt også, som en kvinne kan du aldri vinne”. For Louise er kroppen hennes et uttrykk og et redskap. Mest av alt viser Louise så mye hud på Instagramprofilen sin for å bane vei for andre kvinner som vil vise frem sin seksualitet – å skape såkalt kroppspositivisme. Louise har mottatt flere meldinger fra unge jenter som er misfornøyde med lårene sine, men som har endret mening etter at de har besøkt hennes Instagram-profil. Likevel innrømmer Louise at det også finnes en annen grunn til at hun velger å legge ut lettkledde bilder: ”Jeg har lyst til å styrke mitt eget ego, fordi jeg synes at jeg ser fuckings lekker ut”.