Dagen derpå

Han gikk inn på rommet for å skifte på sengetøyet. Kaffen bet fortsatt surt i munnen, og håret sto til alle kanter; nyvasket, relativt rent. Han hadde nesten glemt å bruke såpe denne gangen. Hadde bare blitt stående i dusjen lenge, mens vannet rant nedover ryggen på ham, brant i nakken og over hoftene. Ville ikke gå ut, for han visste at når han gikk ut måtte han tørke seg, så åle seg gjennom det duggete, knøttlille badet, for så å unngå å stange hodet i dørkarmen. Og så måtte han skifte sengetøyet. Han hatet denne stunden, hadde alltid gjort det. Å vrenge av all svetten, skitten og parfymen. Å gjenoppleve kvelden i går gjennom dufter og flekker i en bakrus som han var ganske sikker på at kom til å ta livet av ham. Hele greia var bare et eneste mas.

Han stoppet foran dobbeltsengen, satte hendene i siden og så på den med smale øyne, både lettet og frustrert over at han måtte gjøre dette alene. Lettet, fordi hun hadde hatt anstendigheten til å benytte seg av tidsrommet fra da han hadde veltet ut av dynevirvaret til han skrudde av dusjen til å snike seg ut, med maskararester over hele ansiktet og skoene i hånda. Det var greit å slippe den tomme praten.

Å droppe hele vil du ha kaffe eller noe, nei, ellers takk. Takk for i går. Takk selv. Ha det. Ha det

Men han var lettere forbannet også, for det lå ikke mye folkeskikk i det å bare stikke av på den måten. Ingen lapp på puta, ingen kjapp klem eller noe kort smil bak bustete, brunt hår, ingenting.

Men hva kunne han forvente, egentlig? Og hvilken rett hadde han til å kreve noe mer nå, nå som han hadde fått det sånn som han ville ha det? Han burde være storfornøyd. Hadde jo hørt om kompiser som ikke klarte å slippe unna dagen derpå. Som egentlig ville ha dem ut av døra før de knapt hadde rukket å tørke av seg. Men han selv hadde heldigvis litt manerer, og likte selskapet i senga om natten, før bakrusen slo inn og han bare ville være alene. Han lurte på hvordan formen hennes var, om hun hadde løpt ut for å spy eller bare ikke ville være der lenger. Om hun bodde langt unna.

Fortsatt kliss naken tuslet han inn på kjøkkenet, fisket frem en cola og drakk den mens han stod foran vinduet, kikket ut med smale øyne. Kunne ikke brydd seg mindre om naboene så ham. Det var jo uansett ikke noe spennende å se, bare en naken kar i en naken hybel med en naken cola. Ingen stoppet og stirret, de få som passerte registrerte vel knapt at han stod der. Ingen lurte på hva han gjorde. Som vanlig.


Han var så lei. Og kald. Faen. Skulle nesten ønske hun hadde blitt værende en stund til, hun var så varm og god. De kunne spist frokost sammen, ligget under dyna og halvsovet. Sett en dårlig film. Han visste vel ikke hva man gjorde, han ville bare prøve noe annet. Orket ikke denne karusellen av forutsigbarhet og øl. Hele opplegget var jo bare et jævla spill, falskt.

Resten av dagen gikk sakte. Han kledde etter hvert på seg, spiste litt, sov, surmulte. Kunne ikke helt forstå sitt eget humør, og klarte ikke å slippe helt tanken på henne. Vanligvis var ansiktene sletta fra minnet før han hadde rukket å drikke kaffe, og navnene var blitt til en uklar masse av Saraer og Linaer og Elisabether og gudene vet hva mer de het. Men denne gangen hadde hun ikke blitt en grå klump som han stuet vekk sammen med hybelkaninene. Hun hang seg fast i han og han kom på ting hun hadde gjort og sagt, måter hun hadde beveget seg på, hvordan håret hadde føltes i hendene hans.

Og mens han stod foran kjøledisken på Rema på jakt etter en grandis, kom han brått på at hun faktisk hadde gitt han nummeret sitt da de sto i kø for nattmat før de dro hjem til han. Siden han hadde fått nummeret hennes, så var vel det en invitasjon til mer kontakt? Han lot mobilen og nummeret ligge brennende i lomma mens han betalte for pizzaen, hele veien hjem, helt til han hadde skrudd på ovnen og tatt av plastikken. Så tok han den opp, fant frem nummeret. Skrev meldingen før han rakk å tenke seg om. Det føltes riktig. Han brøt sirkelen, han endret på ting her, helt sjukt.

Hei. Takk for i natt, det var hyggelig å møte deg. Jeg har kjøpt pizza, hvis du har lyst på kan du gjerne komme innom en tur.

Han la mobilen fra seg, satte pizzaen i ovnen, ventet på svar mens han stirret ut av det samme vinduet. Det begynte å bli mørkt igjen. Noen nabounger krangla over noe, en dame gikk forbi og enset dem ikke engang, helt oppslukt i en eller annen samtale hun hadde i telefonen. Mobilen plinget, og han snudde seg fort, ny melding. Skjermen lyste mot ham, han åpnet, kjente magen vrenge seg litt.

Hei! Ja, pizza høres digg ut! Jeg tar bussen om fem.

Han kunne ikke tro det. Hun ville komme tilbake. Kanskje hun også hadde følt seg tom og grå, lei og sliten av alt dette? Lettere enn han trodde var mulig å føle seg i bakfylla svarte han, sa han gleda seg, og løp på badet for å pusse tennene. Han vasket ansiktet kjapt, klinte håret inn med litt voks, slang på litt ekstra deo. Alarmen på mobilen gikk, og han ruslet fornøyd tilbake, tok ut pizzaen, sjekket at den var greit nok stekt. Hun kom nok til komme hvert øyeblikk.

Om tiden hadde gått sakte tidligere, skrudde den i alle fall ikke opp tempoet nå. Minuttene krøp forbi, det gikk fem, ti, femten, tjue. Osten på pizzaen stivnet. Himmelen ble til asfalt. Fant hun ikke frem? Hun måtte vel huske hvor hun hadde vært for bare ti timer siden? Han mistet tellingen på hvor mange ganger han sett ned på den tomme skjermen, på det stygge bakgrunnsbildet fra et eller annet vors for noen måneder siden. Tretti minutter. Faen heller. Han åpnet meldingsinnboksen, skrev fort før han rakk å tenke seg om.

Finner du frem?

Så skar han opp pizzaen, romtemperert og slapp, og spiste stykke etter stykke mens han ventet. Hun svarte ikke. Åpnet ikke en gang meldingen. Til slutt var det ikke mer pizza igjen, og han tok ut en øl fra kjøleskapet, drakk den mens han så sint ut av vinduet. Hun kom ikke. Han tømte ølen, satte den fra seg, tok en til, åpnet den og tok den med inn på rommet. Drakk mens han kikket etter en ren skjorte. Skjøv vekk skittentøyet fra dagen før. Kledde på seg, tømte ølen, tok en til. Kikket en siste gang på telefonen, skjermen var like naken, faen.

Så gikk han ut døra, låste etter seg og dro på byen…