Samfunn

Angstens lyse side

Illustrasjon: Ingvild Hauglid

Kjære deg som trenger dette brevet,

Angst er dessverre en utbredt lidelse, også blant oss studenter som ikke egentlig har tid til det. Ofte kommer den og ødelegger akkurat når det passer minst – rett før eller under eksamen, i forelesning, på en fest, på jobb når du står med en kunde eller når du er hjemme alene og ingen kan hjelpe deg.

Angst er ofte en irrasjonell og overdreven frykt som utløses av stress eller som til og med utløses av noe du ikke vet hva er, og den setter seg dypt i kroppen. Angsten kan vise seg som en jevn murring av frykt som gjemmer seg mellom tankene dine. For noen kommer den også  i doser av panikk og tar med seg både svetting, høy puls og hyperventilering på veien. 

Likevel er ikke angst bare et mørkt hull. For å vise at det er lys i tunnelen, for dem som trenger det, vil jeg gjennom punktene nedenfor beskrive noen selverfarte lyspunkt. Dette er punkter som har kommet tydelig fram og hjulpet meg og andre både når man sitter midt oppi dritten, eller i etterkant når det er lettere å tenke klart.s

Først og fremst: ikke alle med angst har en underliggende frykt for å dø. Er du likevel en av oss, er dette et godt bevis på at du er glad i og setter pris på livet ditt til tross for diverse demoner. Ikke nok med det, man kan også få angst på vegne av de man er glad i. Om frykten kommer av at noe skal skje med dem, eller du ikke ønsker dem påkjenningen av at noe skulle skje med deg, er det uansett et tegn på at du setter pris på de rundt deg– som alltid er en veldig fin ting.

Mange har vanskelig for å forstå seg på psykiske lidelser hvis de ikke har opplevd det selv. Veldig frustrerende for deg, men tenk på hvilken ressurs du da er for andre med psykiske lidelser, nettopp fordi du er en av de få som kan sette deg inn i andre sin situasjon. I tillegg vekkes omsorgen i deg når du faktisk kan føle på andre sin smerte. Gir du av omsorgen din når noen sliter vil du også få omsorg tilbake den dagen du selv trenger det.

En ofte glemt egenskap hos mennesker med angst er store mengder kreativitet. Foruten at man kan bli mer kreativ på den kunstneriske måten, snakker jeg om evnen til å på en og samme tid tenke på alle mulige forferdelige scenarioer som kan skje med deg, og enda litt lenger enn det. Det kan ta dager og år men dette kommer det etter hvert mange gode historier ut av. Å le av sine egne frykter er ikke alltid lett, men det kan være med på å skape en deilig distanse til problemet som igjen tar vekk de verste stikkene.

Det siste og kanskje viktigste poenget å tenke på er takknemlighet. For alle de dype dalene man skal ned i, må det være tilsvarende mange topper å komme opp til. De gangene det skjer noe spesielt gøy eller det bare er en sånn dag man ikke er spesielt redd for noe, blir ofte enda bedre enn du hadde trodd. Lykken føles mer intens, håpet er sterkere og roen tar kontroll over kroppen. Ingen dager er så god som disse og nettopp da kommer takknemligheten frem i lyset. Takknemlighet for trygghet og livet.

Forhåpentligvis klarer du å hente frem et av disse punktene på en dag du trenger det som mest og bruke det som en hjelp. Hvis derimot ingen av disse resonnementene er brukenes for deg, så hjelper det kanskje å tenke på at du uansett ikke er alene om det, og at i mange tilfeller kan riktig behandlet angst forsvinne.

Det har jeg selv erfart.