Mening, Samfunn

En hyllest til vann

Illustrasjon: Silje Lorentsen

Terje Tvedt, vannentusiast og historiker, har lært meg følgende: 1. Elver gjorde det mulig for verdens første sivilisasjoner å kunne oppstå. 2. Vannkontroll har vært essensielt for organisering av samfunn. 3. Usikkerhet knyttet til fremtidens nedbør og havnivå vil prege vår tidsalder. 4. Kampen om vannet vil være et av fremtidens største maktspill. 

Det viktigste Tvedt har lært meg, er derimot innsikten i min egen vannblindhet. Etter en reise gjennom fortellinger om vannets fortid og framtid, ble jeg bevisst hvor lite jeg egentlig visste om vann. Underveis i lesingen, undret jeg meg over hvorfor kunnskapen om vannets verden ikke hadde vært kjent for meg tidligere. Før hadde jeg ikke tenkt særlig over vannets betydning, utenom å av og til takke det for næringen den gir meg i et dehydrert øyeblikk. I møte med mitt normaliserte forhold til vann, ble jeg oppmerksom på hvor sjeldent vann er en del av min hverdagslige samtale. Det vekket en sterk interesse i meg, noe som gjorde at jeg ble bevisst hvilke vann-vaner vi har, og hvordan vårt syn på vann bør endres. Hva vet vi bergensboere egentlig om vannet som treffer oss over to hundre dager i året? Dette er en hyllest til vann, og Tvedt for så vidt, som en påminnelse på at vannblindhetens tid bør være forbi. 

Vannets forutsetning for sivilisasjon 

La meg starte med å hylle vannet for at den gjorde det mulig for sivilisasjoner å kunne oppstå. Jeg tror fåtallet av oss egentlig har tenkt særlig over sammenhengen mellom vann og sivilisasjon, selv om koblingen er åpenbar. Ettersom elvene sørget for gunstige forhold for jordbruk, var det mulig å livnære mennesker og sivilisasjoner kunne oppstå. Tenk bare på Mesopotamia, et av verdens første sivilisasjoner, som betyr «landet mellom elvene». 

Vann som samfunnsutvikler 

Min andre hyllest til vann er dens evne til å skape samfunnsutvikling. For at sivilisasjonene skulle klare seg, var vannkontroll helt nødvendig. Alle samfunn har måttet ta stilling til vannkontroll med den enkle grunn at vi er avhengig av vann. Dersom et land evnet å ta kontroll over vannet, kunne det gjøre dem overlegne andre. Det faktum at den faraoiske sivilisasjon er en av verdens første, og at Vest-Europa kunne seire over Kina og Det osmanske riket da den industrielle revolusjonen vokste fram på slutten av 1700-tallet, er eksempler på dette. Vi trenger heller ikke se lengre enn til vårt eget vannland, for å vise hvilken effekt vannkontroll har hatt. Ser vi vannkontroll i dagens lys, er det fortsatt like viktig ettersom vi ikke har sluttet å være avhengig av vann. På samme måte som vannkontroll var avgjørende for at den faraoiske sivilisasjon skulle utvikle seg, er det umulig å ikke nevne hvilken betydning vannkontroll har for Egypt i dag.  

Vannusikkerhetens tidsalder 

Min tredje hyllest går til vannkretsløpet. Selv om god vannkontroll har vært essensielt for organisering av samfunn, klarer ikke mennesket fullt ut å kontrollere vannet. I kraft av å være vann, vil vann aldri la seg ødelegge, men alltid komme tilbake til seg selv. Vannløp, derimot, står i fare for å endre seg, som en konsekvens av klimaendringene og stadig ny vannteknologi.  En ny usikkerhet knyttet til hvordan fremtidens nedbør og havnivå vil se ut er hva Tvedt kaller for «vannusikkerhetens tidsalder». Ser vi dette i kombinasjon med at ny vannteknologi tar kontroll over vannet, vil det kunne føre til at kampen om vannet vil bli et av fremtidens største maktspill. En aktuell konflikt er et demningsprosjekt i Etiopia som kutter vanntilførselen Egypt og Sudan får fra Nilen. Ettersom alle er avhengig av vann, vil maktkampen ramme oss alle.  

Vannrefleksjoner 

Tvedts lærdommer fikk meg til å reflektere over mitt eget forhold til vann. Jeg er, som privilegert nordmann, vokst opp med vann lett tilgjengelig i form av drikkevann i vasken og som nedbør. Og som student i Bergen eksponeres jeg for regn hele tiden. I et svakt øyeblikk kan jeg finne på å banne og hytte med neven mot værgudene, og i et egoistisk øyeblikk dusjer jeg et par minutter ekstra for varmens skyld. I et fjernt øyeblikk overser jeg Lille-Lungegårdsvann og bekkene på Fløyen. Det minner meg på at jeg fortsatt ikke er kurert fra vannblindheten, og min oppfatning er at jeg ikke står i det alene.

Tvedt har et svar på hvorfor vi er rammet av vannblindhet. Han ser på det som en konsekvens av at vannet over en lengre tid har blitt neglisjert. Etter andre verdenskrig var det få verdensstrategier som tok hensyn til vannfordeling. Istedet ble bistand og annen utviklingshjelp prioritert for å bidra til effektiv samfunnsutvikling. Vi har altså ikke bare skyld i vannblindheten selv; det ligger strukturelt i samfunnet. Terje Tvedt forklarer det enkelt. Ettersom vannet har hatt stor betydning for hva folk har kunnet leve av, spilt en sentral rolle i religiøse og politiske forhold, er det nærmest et paradoks at vannet ikke har fått større oppmerksomhet i vår forståelse av historien. Tvedts hovedpoeng, slik jeg ser det, er at det nærmest er umulig å forstå seg på utviklingsprosesser uten å se på hvilken betydning vannet har hatt. 

Vann på børs 

I andre land eksisterer ikke vannblindhet. Her er vannet slettes ingen selvfølge. Mens Afrikas største demning har begynt å tappe vann fra egypternes eneste livskilde, har vannet andre steder blitt privatisert. Fra å være en naturressurs til å bli en økonomisk handelsvare, har vann fått status som blått gull. Og markedet er tørst. Men, dersom vann skal brukes fornuftig, og sikre menneskeretten tilgang til rent vann for alle, kan ikke pris alene bestemme vannfordelingen. Da vil verden få en skjevfordeling, der rike svømmer i store basseng, mens fattige drukner. Vi må alle ha vann, og hver dråpe teller. Det er noe å tenke over neste gang det regner. 

Dersom vi skal møte fremtidens usikkerhet knyttet til nedbør og havnivå, og samtidig sørge for at vannfordelingen er rettferdig, er vi nødt til å snakke om vann. Forstår vi hvilken betydning vannet har spilt for utviklingsprosesser i historien, vil vi være bedre rustet til å forvalte vann i fremtiden. Slik vil vi se verdien av vannet, og bryte ut av vannblindheten

Kilder