En novelle av Ada Lunde.
Jeg banket forsiktig på døra. “HVEM ER’E?!” kom det som et brøl fra innsiden. Umiddelbart visste jeg ikke om jeg skulle grine, løpe til helvete
Venteværelset var dødt. Nå var det bare meg her. Lille, patetiske meg. Jeg lo av hvor åndsforlatt dette var. Hva skulle verden med en selvhøytidelig,
Jeg bråbremset på den glatte isen med sommerdekkene på. Men ingen skade skjedde. Jeg var fremdeles like levende. Og broren min var like død som
