Samviten

Etter det amerikanske valget i 2016’s sjokkerende scener, utspill og ikke minst resultat er det vel rimelig å si at valget i 2020 begynner å se mektig spennende ut. Dette er valget om hvem som skal kontrollere verdens hovedstad og vestens smørøye de neste fire årene! Men er det egentlig det vi bryr oss om? Resultatet fra 2016 viste seg å ha liten betydning, mot vår alles tvil, på det globale verdenssamfunnet og vår individuelle velferd. Det vi husker best er vel de dramatiske utsagnene og medieoverskriftene. Har amerikansk valgkamp blitt til en form for reality-TV, på en måte “Ex on the beach”, for samfunnsinteresserte? 

Deltakerlisten til årets realityprogram for samfunnsvitere utvides ukentlig. På demokratenes nominasjonsliste er det ingen mangel på kvinner og menn fra forskjellige steder på det politiske spekteret. Vi har Amy Klobuchar, senator i Minnesota som gjerne vil spille ball med republikanerne, og befinner seg i sentrum av det politiske spekteret. Bernie Sanders, senator i Vermont og Kamala Harris, senator i California – som begge spiller på en mer revolusjonær stil, med ønske om gratis velferd og utdanning, større miljøfokus og å gi elitene et ballespark. Elizabeth Warren, senator i Massachusetts, har funnet en plattform i midten av disse, og spiller på velartikulerte økonomiske reformer med utjevning av rikdom som mål. Beto O’Rourke, nykommeren fra Texas, skapte oppmerksomhet blant elitepolitikerne etter valgkampanjen i mellomvalget i høst, der han nesten slo republikaneren Ted Cruz for et sete i kongressen. Den unge karismatiske Texaneren har så langt siktet først og fremst på å latterliggjøre Trump og å trekke til seg minoritetsgrupper. Obamas tidligere visepresident Joe Biden er kanskje den mest omtalte kandidaten, selv om han enda ikke offisielt har meldt seg på. Media snakker om hvorvidt Biden egentlig er en forløper, eller om han kun får oppmerksomhet på grunn av navnet sitt.

Likevel er det vel egentlig ikke dette som får de fleste til å presse seg igjennom en debatt eller en artikkel? Skandaler, skitne triks og hete øyeblikk er mye mer tilfredsstillende, som Trumps «grab her by the pu**y»-replikk, som skapte storm på sosiale medier og de fleste nyhetskanaler verden rundt. På samme måte som du sjeldent finner et vorspiel uten prat om «Ex on the Beach» og «hvor jævlig Melina er» eller «hvor dum Daniel er», støter du ofte på en diskusjon om Clintons E-post skandale på et SV-vors. Den største forskjellen for oss er vel kanskje alderen på publikum? Nei da, forskjellen er vel en del større. Det kommende valget kommer til å gi det kraftig polariserte amerikanske samfunnet en seierherre og avgjøre om tidsånden støtter fremgang og åpenhet eller tilbakegang og isolasjon, men Politico og New York Times kan få ta seg av detaljene. Her skal du få en moderat dose relevant politisk sladder og noen nyheter angående valget 2020.

Bernie Sanders har allerede begynt å sende skudd i retning Trump vedrørende hans livslange rikdom og privilegier, og fortsetter å presse han til å oppgi skattepapirene sine. Tilbake får Bernie gjennomgå for sine tre hus og mektige formue. Fox News kaller han hyklersk, ikke bare for sin store formue og eksklusive eiendommer, men for hans stilling til global oppvarming, etter at hans store bruk av privat fly ble avslørt. For noen uker siden ble det også publisert en gammel video av Bernie, som drikker vodka, skåler og fryder seg med sovjetiske byråkrater. Hvor sosialistisk er han egentlig? Ingen vet.

Elizabeth Warren er kanskje den mest omstridte kandidaten, etter hennes relativt patetiske forsøk på å oppnå ekstra privilegier som uramerikansk. DNA-testen viste at Warren var 1/1024 uramerikansk, noen som selvfølgelig ikke kvalifiserer henne til å omtale seg som en del av en marginalisert minoritetsgruppe. Likevel blir hun omtalt som «Pocahontas» av høyresiden, inkludert Trump selv, som fikk seg en god latter av senatorens underlige forsøk på å tjene inn politisk kapital.

Kamala Harris har blitt spurt flere ganger om hun er svart nok og blir bedt om å forklare hvordan hun ser sin egen identitet, ettersom hun er halvt Jamaikansk, halvt Ur-Amerikansk og er gift med en hvit mann. Harris har klart seg så langt uten noen personlige angrep eller oppgravd fortid, men vi har jo så vidt begynt! Hun ser ren ut på papiret, men vi er vel alle syndere?

Beto O’Rourke skapte medieoppslag da han møtte til kampanjerally med en Trump-piañta som skulle bankes til biter av folkemengdene. Et merkelig men tydeligvis effektivt påfunn, ettersom O’Rourke har samlet inn mest penger av alle kandidatene. Texaneren har også leid en Dodge Caravan, slik hans far kjørte som ung, for å reise rundt og å drive kampanje. Ettersom O’Rourke ikke jobber bruker han nærmest alle av døgnets tider til å reise rundt i de amerikanske statene for å spre budskapet sitt, med den største pengepakken av alle kandidatene.

Til kanskje enhver nordmanns overraskelse ser økonomien i USA bedre ut enn på veldig lenge, etter Trumps drøye to år som president. Dette tar han selvfølgelig all ære for, selv om mye skyldes Obamas økonomiske tiltak. Likevel viser den amerikanske mediestasjonen Politico, til flere økonomiske modeller med sterke suksessrater (blant annet Trumps uventede seier i 2016) at hvis valget hadde blitt holdt i dag, hadde Trump overkjørt demokratene. Slik er det heldigvis ikke, og et av de store spørsmålene som står igjen er: kan Trump overleve Mueller rapporten? For dere som ikke har fulgt med like godt som meg, er Mueller en uavhengig spesialetterforsker, gitt alle statens tilgjengelige midler. Oppgaven hans er å etterforske Trumps angivelige samarbeid med Russland under valget i 2016, og hans angivelige illegale avsettelse av den tidligere FBI-sjefen James Comey. Rapporten er enda ikke gjort offentlig, men det er bare et spørsmål om tid når. Grensemuren og Trumps erklæring av nødssituasjon kommer også til å avgjøre mye hvordan 2020 resultater kommer til å se ut, på godt eller vondt.

Paradise Hotel har nå (u)heldigvis startet, og reality-showet dominerer samtalene – mer man kan vel ikke forvente av oss hypersosiale, kaoselskende, sladderpratende homo sapiens. Selv ser jeg på programoppstarten som en halvhjertet oppvarming til det sosialpornografiske amerikanske presidentvalget, så gjør deg klar for et drøss med kriser og dramatiske lekkasjer i 2020. Så, mine kjære medmennesker fra høyre, venstre og sentrum, håper jeg at jeg har gitt dere et generelt innblikk i det amerikansk politiske klimaets status quo, og dets lille korrelasjon med reality-TV.

Illustrasjon: Agnes Enger Guttormsgaard

Skribent