Categories: SamfunnSpalte

En nekrolog til Cruisenæringen

Illustrasjon: Julie Larsen

1990 - 12. mai 2020 
rip
du vil bli savnet 
Seremonien vil bli streamet pga. smittevern
(Donasjoner tas gjerne imot)

Du brakte med deg storhet, glede, og et yrende liv til våre gater, kjære cruisenæring. Sagnet om Bergen, fjorder, fjell og regn forble ikke lenger en myte, men tusenvis av fremmede fikk innpass i vår lille kjerne. For å så bli sendt videre for å formidle det de har sett, med forevigede minner på kamerarullen. 

Det kom et cruiseskip til Bjørgvin, og ut ramlet sjøsyke turister. Dette er historien som vil fortelles om deg til fremtidige generasjoner. Monsterkonstruksjonen som skvulpet inntil kaien og latter og barnegråt som ljomet i gatene er lydene vi vil skildre til våre barnebarn. Bryggen som nok en gang slapp ut et sårt sukk, og brostein og gatehus som vugget til vekten av en million par med internasjonale føtter. Hvert år ankom turister fra hele verden via massive skip som seilte inn Vågen. Av butikkansatte ble de hjertelig ønsket velkommen og restauranter gliste bredt med dollartegn i øynene. Mai til september var Bryggen forvandlet til en “no go zone” og forbeholdt en lystig boble bestående av trollfigurer, expensive beer og julekuler i midtsommervarmen.

Med høsten kom stillheten og vi klappet våre trette mager og sopet sammen de siste gullmyntene fra sommerens festligheter. Lite visste vi at våren 2020 skulle gi en helt annet avslutning på en kjent vise. Korona kom opp på dekk og inn i lugarer, veivende med ljåen sin utryddet hun all aktivitet over natten og vipps så var du borte. Det gikk så fort og alt skjedde så brått. Vi rakk ikke engang å si hade, roper butikkene langs Bryggen. Vi har jo allerede laget i stand middag, fortviler restaurantene. Næringslivet tørker tårene etter at et en laber sesong er over og sitter igjen med et tomrom. 

For det er ikke til å kimse av at du brakte med deg rikdom, kjære cruiseindustri. Og gapet etter dette blir vanskelig å dekke, mener mange. På havna og langs bryggene ligger butikker og restauranter som perler på en snor. De ansatte var klare til å sette klørne i nye midlertidige landsmenn. Snu dem opp ned og riste pengene ut av lommene deres. Som om ikke det var nok, stod det også busser i kø, villige til å plukke opp stedsforvirrede japanere og tyskere og kjøre de opp til Nordnes og Muséplassen. Likevel, du ble jo lat på dine eldre dager. La igjen mindre penger, fikk du klager på. Havet, luften og bergenserne hyttet med nevene mot forurensing og forsøpling, du ble mindre og mindre renslig.  Det var ikke måte på kritikk du fikk. Du stod likevel rett i stormen, vugget kanskje litt i bølgene om miljøforurensning, overforbruk og oppmuntring til massekonsum, men stilte opp dag etter dag. 

“Dette er til minne om en næring som ga oss hodebry, pustevansker og noen på toppen veldig, veldig mye penger”

Business as usual is killing us

Dette er til minne om en næring som ga oss hodebry, pustevansker og noen på toppen veldig, veldig mye penger. Rundt en million turister besøker Norge med cruise hvert år, og 92% av inntektene går direkte til toppene i næringen. “Business as usual is killing us” protesterte bevegelsen Extinction Rebellion Bergen utenfor havneleie på nøstebodene i 2019. Det viste seg at skipene som la til ved kai svir av inntil 30 tonn drivstoff i døgnet, dette kan sammenlignes som det samme som 13 000 dieselbiler. En teppe av svovel, CO2, svevestøv og røyk har ligget over byen på vindstille dager de siste to årene, noe som også fører til giftig nedbør og en forsuring av havet. Cruisenæringen har i tillegg ført til en ny type turisme; nemlig overturisme. Besøkende står, går og tramper i kø i overfylte gater og små smug. Byen er rett og slett ikke bygget for disse enorme strømningene av folk. I tillegg brukte de mindre penger på cafeer, butikker og kulturtilbud og var generelt mer interessert i selve cruiseferien enn destinasjonene de besøkte. Cruiseturister viste seg i en undersøkelse gjort av UiB i 2015 å være mindre villige til å besøke samme destinasjon, her; Bergen, igjen enn turister som besøkte byen med bil eller fly. Overskriftene haglet en periode med dårlig behandling av egne ansatte, elendige arbeidsforhold og lange dager. Med andre ord: listen over spesifikk kritikk denne industrien har fått er omstendelig.

Det var hyggelig å kjenne deg, Cruisenæring. Vi slikker våre sår og lapper sammen hjertet. Slik som alltid vil tid lege alle sår. Og noen er ganger er det best at vi går hver vår vei. 

Et dikt til cruisenæringen: 
et stort skip 
ingen lik 
en båt med god låt 
bringer latter og gråt 

til deg skal vi lengte
og trøste og vente

farvel og hade bra
aktuell og seksuell
alltid eksepsjonell 
vi tørker tårer og vender oss innover
mot vinter og lukkede dører

En vind blåser fra nord
og våre hjerter blør

Signe minnet

Skribent

Ingrid Borvik

Recent Posts

Samviten anbefaler: Thelma

Film for oss som er glad i bestemor Thelma er ei dreven dame på 93…

2 måneder ago

Samviten anbefaler: Strange Darling

Jeg elsker denne filmen. Denne filmen eier. Den er dritbra. Det er ikke vits å…

2 måneder ago

Samviten anbefaler: A Real Pain

A real pain er en film som kort sagt handler om identitet og ettermæle. Dette…

2 måneder ago

Samviten anbefaler: Ljósbrot

Om det er én film du skal se på kino i høst, så er det…

2 måneder ago

BIFF 2024 – Samviten anbefaler

Det er den tiden på året. Høsten har kommet. Det blir kaldere og mørkere. Det…

2 måneder ago

BIFF 2024: Maja anbefaler

KjærlighetEtter denne anmelderens egen mening, er Dag Johan Haugerud en av de få norske manusforfatterne…

2 måneder ago