Uenighet, ytringsfrihet, respekt. Hvordan forene disse prinsippene?

Det finnes mye uenighet blant mennesker om ulike tematikker. Ofte foregår uenighet med fruktbare diskusjoner, andre ganger fører uenighet til voldsomme konsekvenser. Hvordan kan vi forholde oss til uenighet med respekt for andres meninger, og samtidig verne om ytringsfriheten? 

Hvordan møte kontroversielle ytringer

Noen ganger kan det virke som at samfunnet blir mer polarisert. Grunnene til dette kan være flere, men et viktig verktøy for å gjøre avstand mindre er gjensidig dialog. For hvordan vet vi egentlig om noe er sant eller usant, dersom det ikke blir utfordret? Diskusjon forutsetter at andres ytringer ikke møtes med taushet, men med spørsmål og interesse. Det er også i denne sammenhengen at man kan tre inn i en ‘metaposisjon’, selv om man diskuterer med noen som har helt andre synspunkter enn en selv. I dagligtalen kan vi betrakte dette som «å være enige om å være uenige». 

Å anerkjenne uenighet

Det går an å mene at noe er fullstendig rett eller galt, og påstå at andre tar fullstendig feil, men dette er gitt ut fra egen overbevisning. Vanligvis diskuterer vi ut fra vårt eget perspektiv. For å forstå andres synspunkter, bør vi derfor sette oss inn i denne ‘metaposisjonen’. For i en metaposisjon kan vi stå utenfor selve diskusjonen og spørre: Hvordan kan vi forstå at folk er uenige med hverandre? 

Nøkkelen til å vise genuin respekt overfor den man er uenig med, er å anerkjenne at andre kan ha gode grunner til å tro det de tror. Vi mennesker har mange evner. Vi kan både tenke fornuftig og ha et rikt følelsesliv. Samtidig har vi mange begrensninger og store kunnskapshull. Vi er til og med ofte svært irrasjonelle. Til tross for at vi i blant kan tro det, har vi ikke tilgang til den fulle og hele sannheten. Vi har ikke fasiten på alt, selv om man ut fra egne posisjoner kan mene at noe er riktig og noe annet er galt. 

Ytringsfriheten må stå sterkt

Mange vil påstå at det å brenne en religiøs bok er en unødvendig provokasjon som ikke bidrar med noe konstruktivt. Noen vil hevde at det bør straffes, men er løsningen å innsnevre selve ytringsfriheten? Dersom man åpner for å straffe ytringer som noen oppfatter som krenkende, blir terskelen for å straffe andre ytringer automatisk lavere. Hva vil da bli det neste? Å skulle begrense ytringsfriheten er dermed en farlig vei å gå. 

Vi ser stadig flere eksempler på regimer der ytringsfriheten blir innskrenket. Ofte er det heller ikke handlingen som provoserer mest, men selve opplevelsen av å bli krenket. Kan vi da heller stille oss i en metaposisjon og tillate lovligheten av handlingen, men samtidig stille oss i motposisjon til selve handlingen?   

Gjensidig respekt

Vi bør anerkjenne at vi kan ha forskjellige synspunkter og kan være sterke motstandere av andres meninger. Samtidig kan vi forenes i en felles, ydmyk meta-erkjennelse; nemlig at det er mulig å tenke seg at en selv tar feil. Ydmykhet og respekt må ikke stå i motsetning til engasjert og offensiv forpliktelse til sin egen overbevisning. Tvert imot, er det to prinsipper som både kan og bør forenes på et metanivå. Alle individer konstruerer verden på forskjellige måter. Det er ikke alltid at disse måtene å se verden på lar seg forene til én, altomfattende sannhet. Forhåpentligvis vil det til og med bidra til å utvide sin egen, lille horisont av kunnskapsnivåer og kulturell forståelse.