Etter denne anmelderens egen mening, er Dag Johan Haugerud en av de få norske manusforfatterne som klarer å skape troverdig dialog. Til tross for Kjærlighets uklare retning, er disse samtalene vevd inn i hverandre på den elegante måten vi har blitt vant til i Haugeruds filmer. Det er derimot ikke helt på nivå med resten av trilogien.
Filmen følger en lege og en sykepleier i to stort sett uavhengige handlingsforløp. Mens legen sliter med spørsmål om hun faktisk er så fornøyd på egen hånd som hun tror hun er, inngår sykepleieren en relasjon som tøyer grensene mellom omsorg og utnyttelse. Maktubalanse, betydningen av sex og ansvaret man har i et forhold til en annen, er alle tema som filmen er innom.
Jeg tror på mange måter at Kjærlighet stiller seg bedre som en selvstendig film enn som avslutningen på en trilogi hvor mange av filmens spørsmål allerede har blitt bearbeidet. Når man ser filmen i lys av Sex og Drømmer, er det vanskelig å forstå hvordan Kjærlighet skiller seg ut og komplementerer disse. Samtidig er Kjærlighet definitivt den filmen i trilogien som oppleves mest som et ekte liv, med den mangelen på tydelig begynnelse og slutt som et ekte liv ofte har, og derfor behøver den kanskje at Sex og Drømmer etablerer idéene for at Kjærlighet skal kunne eksistere som den er.
Uavhengig av konklusjonen min på dette punktet, anbefales trilogien i sin helhet på det sterkeste.
KJÆRLIGHET
Jeg har aldri vært noen true crime-fantast, men skal forsøke å vurdere denne filmen på dens egne premisser. Woman of the Hour er den kjente skuespilleren Anna Kendricks regidebut og handler om den amerikanske seriemorderen Rodney Alcala.
Filmen består av flere adskilte episoder i Alcalas liv mot slutten av 70-tallet, og hopper fram og tilbake mellom disse. Hver episode følger en person, hovedsakelig kvinner, i deres møte med Alcala. Hovedfokuset er på Alcalas deltakelse på gameshowet “The Dating Game” i 1978, hvor han møtte Cheryl Bradshaw (spilt av Kendrick).
Filmen er å anbefale om du liker true crime, selv om den lider av et manglende fokus. Dialogen var god og Daniel Zovatto er overbevisende i rollen som Alcala. Jeg følte filmskaperne gjorde et aktivt forsøk på å unngå å romantisere Alcala, samtidig som de ønsket å gjøre ham til et ekte menneske. De fikk balansen til bedre enn jeg forventet. Samtidig mener jeg det skal litt til å rettferdiggjøre enda en film om en seriemorder, med noe annet enn en morbid fascinasjon for temaet. Det kan derimot bare være jeg som ikke forstår meg på sjangeren. Så om du er fan av true crime, er filmen til å anbefale. Den er definitivt nervepirrende og møter forventningene man har til en god thriller.
WOMAN OF THE HOUR
Denne fikk jeg anbefalt av en venn, med forbehold om at det var en 50/50 sjanse for om jeg kom til å like den eller ikke. Jeg kan forstå hva de mener, siden filmen har en intuitiv og eksperimentell tilnærming til temaet sitt som sikter mest mot å gjøre seg forstått av de som allerede forstår.
Akkurat hva filmen handler om kan nok diskuteres, men jeg tolket det slik: To tenåringer i en amerikansk småby føler seg undertrykt av forventningene det lille samfunnet har til dem og søker trøst i et TV-program. Grensene mellom virkelighet og fantasi blir uklare ettersom årene går, og det er vanskelig å vite om tiden flyr forbi eller står helt bom stille.
Om dette er erfaringer du kan relatere til, tror jeg filmen potensielt kan være en ganske mektig opplevelse, ikke nødvendigvis bare på en god måte. Det er flere deler av filmen som kan tolkes som henvisninger til selvmord eller selvskading. Der dette for noen kan virke anerkjennende, kan det nok for andre bare være mest vondt.
I SAW THE TV GLOW
Jeg valgte å se “As The Tide Comes In” med et inntrykk av at det var en dokumentar om klima. Til tross for at havnivåstigning står sentralt i filmens narrativ, vil jeg ikke påstå at filmen handler om klimaet. Filmen handler om tid, og hvor fastlåst man kan ende opp med å bli om man ikke passer seg.
Vi befinner oss på den danske øya Mandø, med en hverdag preget av fugletitting, fraflytting og dødsfall. Vi følger øyas gjenværende innbyggere mens de venter på at havet skal svelge hjemmene deres, uten at det er noe de kan gjøre med saken.
Det første som slo meg ved filmen var hvor vakker den er. Det våte, flate kystlandskapet får virkelig skinne, og døgnets tider anvendes flittig for å etablere stemningen forskjellige steder i filmen. Selv steder som kanskje ellers ville blitt oppfattet som stygge blir en del av et større bilde av Mandø.
Filmen beveger seg ganske sakte framover, og mot slutten av spilletiden begynte jeg og ledsagerne mine å kikke litt på klokka. Mye av fokuset er på Gregers, den yngste innbyggerne på øya, men jeg følte ikke jeg kjente Gregers noe bedre da filmen var over enn jeg gjorde etter de første 45 minuttene. As The Tide Comes In er en vakker, tidvis morsom og tankevekkende film, men du må være forberedt på en rolig filmopplevelse.
AS THE TIDE COMES IN (org. tittel: FØR STORMEN)
Film for oss som er glad i bestemor Thelma er ei dreven dame på 93…
Jeg elsker denne filmen. Denne filmen eier. Den er dritbra. Det er ikke vits å…
A real pain er en film som kort sagt handler om identitet og ettermæle. Dette…
Det er den tiden på året. Høsten har kommet. Det blir kaldere og mørkere. Det…
ArchitectonArchitecton handler om steinens rolle i samfunnet og for mennesket, særlig fremtredende i arkitekturen. Filmen…