Illustrasjon: Ena Rathgeb
I min tidlige ungdomstid var jeg på besøk hos farmor til søndagsmiddag. Her fikk jeg høre om hennes tidligere erfaringer med røyking. Hun forklarte at i sine yngre dager ble ikke de illeluktende kreftpinnene sett på som noe spesielt farlig, og om det var prat om de negative effektene av røyking ble det i hovedsak ignorert. Naturligvis var dette et svært sjokkerende funn for meg, og med en god dose etterpåklokskap slengte jeg rundt med veldokumentert forskning om farene rundt røyking. Denne samtalen fikk meg derimot til å undre over hva ungdommen om 50 år kommer til å tenke om noen av nåtidens selvfølgeligheter. Dermed har jeg sett for meg fire endringer jeg er overbevist om at vi må stålsette oss for i møte med bedreviterne, når de ser tilbake på vår generasjon med et dømmende blikk:
Helt siden den industrielle revolusjonen har vår mulighet for reise utviklet seg eksponentielt, både med tanke på distanse og hastighet. Med lyntog og flyvende el-biler er det ikke sikkert at en dagstur til USA eller Madagascar vil være veldig utenkelig. Den yngre generasjonen vil naturlig utvikle sterkere bånd utenfor egne landegrenser, og utbredelsen av et felles språk vil nok være langt på vei. Om dette blir engelsk, kinesisk eller noe helt annet blir spennende å se, men en ting er sikkert; vi kommer til å bli grundig konfrontert med våre xenofobiske og intolerante holdninger.
I kampen mot miljøkrisen må en rekke endringer bli iverksatt for at vi skal få et grønnere samfunn. En endring vi trolig må gjøre for å bli mer bærekraftige er å tenke mer på hva vi spiser. Personlig tviler jeg sterkt på at vi kommer til å merke noen forskjell i henhold til smak. Allerede i dag smaker Beyond-burgere som den ekte varen, og det vil være vanlig kost å spise gulrotpølse og rødbettribbe til jul. Den nye generasjonen vil nok se på våre tidligere vaner om å drepe dyr som idioti når alternativet var rett foran nesa vår.
I dag definerer touchtelefonen vår generasjon. Det er en revolusjonerende duppeditt som har utviklet seg i et enestående tempo. Om 50 år vil denne trenden fortsette. Ungdommen vil vokse opp med mikrochips i hodet som vil integrere telefonen med virkeligheten. Alt fra videoer med tips for steking av jule(rødbett)ribba og møter med jobben vil kunne bli opplevd hvor som helst, når som helst. Unge lovende vil kunne se film, mens de samtidig har mattetime og er på kjøretur til Madagascar. De vil se tilbake og tweete hånlig om blikkboksene vi bærer rundt på i disse dager.
Nå som vi endelig er ute av pandemien, kan folk omsider klemme på hverandre så mye de vil. Wohoo! Men om spekulasjoner fra forskere om flere pandemier er riktige, skal man ikke se bort ifra at tiltakene som nå blir sett på som inngripende, blir den nye normalen. Vår allerede kalde og konfliktskye kultur vil definitivt ikke bli noe mer inkluderende. Tvert imot, det er ikke sikkert den unge generasjonen vil tørre å konfrontere oss med noe som helst, hvis sosial distansering og begrensede nærkontaker er vedvarende fenomener. Så selv om lengre distanser tilsynelatende vil bli kortere, virker det som de korte distansene vil bli lengre.
Til tross for at stahet kommer med årene, tror jeg vårt beste forsvar i møte med bedreviterne vil være å ha et åpent sinn. Min farmor sluttet å røyke etter hvert som hun lærte mer om effekten av det, akkurat som vi bør klare å endre vaner og holdninger etterhvert som vi lærer mer om våre egne selvfølgeligheter. Så jeg håper du er forberedt for fremtiden, om jeg har klart å forutsi den eller ei.
Film for oss som er glad i bestemor Thelma er ei dreven dame på 93…
Jeg elsker denne filmen. Denne filmen eier. Den er dritbra. Det er ikke vits å…
A real pain er en film som kort sagt handler om identitet og ettermæle. Dette…
Det er den tiden på året. Høsten har kommet. Det blir kaldere og mørkere. Det…
KjærlighetEtter denne anmelderens egen mening, er Dag Johan Haugerud en av de få norske manusforfatterne…