Samviten

Det er lett å tenke at noen mennesker er født kreative, og at om man ikke er en av dem så vil man aldri kunne være nyskapende. Men er det virkelig sånn? Eller er kunsten å være kreativ noe vi alle kan lære oss?

Tekst: Valentina Baisotti
Illustrasjon: Christopher Lillesund Harestad

Erik Lerdahl er Norges eneste professor i kreativitet, og har også gitt ut flere bøker om temaet. Han forteller at kreativitet kan defineres på mange måter.  

– Jeg har brukt mange forskjellige definisjoner av kreativitet, men liker å tenke at det handler om å skape noe nytt av verdi. Enten ved å koble sammen eksisterende tanker og skape noe nytt, eller ved å få hjelp av ulike metoder for å kunne overrumple seg selv, og komme opp med løsninger som vi i utgangspunktet ikke hadde i hodet. Gode løsninger kan være rett foran oss, men vi ser dem ofte ikke.

Professor i kreativitet

Som professor i kreativitet underviser Lerdahl i kreative metoder, og hvordan en kan gå frem når en står overfor en kreativ problemstilling som krever nye løsninger. Han underviser daglig bachelorstudenter i interiør, kreativ markedskommunikasjon og grafisk design ved Høyskolen Kristiania.  

Lerdahl forteller at han har utviklet en kreativ metodikk som er selve grunnlaget for hans undervisning. Metodikken består av tre faser; kartleggingsfasen, idégenereringsfasen og foredlingsfasen.

– I kartleggingsfasen handler det om å sette seg inn i en problemstilling og avdekke mulighetsområder, slik som latente forbrukerbehov i markedet. I den påfølgende idégenereringsfasen handler det om å anvende ulike metoder for å generere idéer.

Her nevner Lerdahl brainstormingsmetoder der en legger til side kritikk, samt «tenke ut av boksen» metoder for å få tankene i andre spor enn en er vant til.

– Den tredje og siste fasen er foredlingsfasen hvor man foredler idéene frem til løsninger og «pitcher» dem opp mot oppdragsgivere eller interessenter.  

Kunstnerisk aktivitet og litt artig?

– Mange har en misoppfatning om at kreativitet er forbundet med kunstnerisk aktivitet, reklame og design. Noe som er litt artig og «useriøst».

Lerdahl forklarer at kreativitet derimot er en essens som trengs i all problemløsning, og i alle utfordringer en står overfor. Enten det er organisatoriske endringer eller utvikling av nye forretningsområder. Han mener at kreativitet også misforstås ved at man kun bruker det aktivt i oppstarten av et prosjekt.  

– Disse metodene bør brukes i et prosjekt fra A til Å. Det er ofte kritisk å finne gode, kreative løsninger på detaljer mot slutten av et prosjekt. Kreative metoder er ikke målet, det er middelet.

«De fleste har en forståelse av at du må trene hyppig for å bli god i en sportsgren, men når det gjelder kreativitet lever fortsatt myten om talentet eller nådegaven.»

Medfødt eller lært?

På det store spørsmålet, kommer svaret raskt.  

– Det er en kombinasjon, i den forstand at noen i utgangspunktet har et større talent og en større kreativ muskel. Det kan jo være genetisk eller formet av oppveksten. Men all forskning viser at du kan trene opp den kreative muskelen. Du kan trene på å bli langt mer kreativ.

Han forteller at det likevel ikke er slik at en bare kan gå på et halvdagsseminar, og forvente å bli mer kreativ. Det er en læringsprosess hvor en må jobbe med holdninger, lære seg metoder og trene.

– Det er hardt arbeid. De fleste har en forståelse av at du må trene hyppig for å bli god i en sportsgren, men når det gjelder kreativitet lever fortsatt myten om talentet eller nådegaven. Det er litt absurd.

Alt handler om å utvikle den kreative muskelen, og ifølge Lerdahl er det slik at jo tidligere en gjør det, jo enklere er det.  

– Noen ganger pleier jeg å si at barn er som en seiljolle; med litt vind kan den endre retning. Mens eldre voksne er mer som et dampskip – det kan endre retning, men det krever mer innsats.

Så du foreslår at hvis man skal lære seg å være kreativ, er det lurt å starte tidlig?  

– Ja, absolutt. Men skolen stimulerer ikke til kreativ tenkning, den fremdyrker egentlig det motsatte. Lerdahl forteller at skolen har mest fokus på resultater og reproduksjon av riktige svar, og lite på prosessen ved å skape noe nytt. Det er lite fokus på prosessen der man nettopp ikke vet svaret på forhånd.

Selv brenner han for at kreative metoder skal brukes i mye større grad både i barnehagen og skolen.  

– Å bare gi barn et hvitt ark og be dem tegne litt fritt er ikke å tilrettelegge for kreativitet. Barn ender ofte opp med å tegne den samme tegningen om igjen, og man må derfor tilrettelegge for en utvikling. Vi må hjelpe dem til å utforske nye områder og søke uvante kombinasjoner.

Hvilke enkle metoder kan man ta i bruk for å utvikle kreativiteten?  

– Sånn veldig generelt så pleier jeg å først anbefale en form for brainwriting-metode i idégenereringsfasen.

Han forteller at brainwriting har vist seg mye mer effektivt enn verbal brainstorming, der deltakerne fort binder seg om de skal tenke fritt. Brainwriting går ut på at alle skriver ned idéer samtidig men individuelt, og så skriver man videre på andres idéer. Deretter siler man ned idébunken, før man tar en samlet brainstorming på de beste idéene.  

Lerdahl nevner at det i tillegg er bra å bruke ulike metoder for å tenke ut av boksen, da mennesker er mentalt låst i tankesett og gjerne setter unødvendige begrensninger. En slik metode kan være noe så enkelt som å stille «hva om» spørsmål.  

– For eksempel; hva om du hadde uendelig med penger til å løse problemstillingen? Eller hva om brukerne var blinde eller stumme? Eller femåringer?

Lerdahl forklarer at poenget er å komme ut av de fastlåste sporene du vanligvis er i, slik at en får helt andre idéer enn en ellers ville kommet på. Professoren nevner også at en slik metode ofte leder til bisarre idéer som gjerne er litt langt unna å løse problemstillingen. Da gjelder det å ta det beste fra de ekstreme idéene og transformere dem.  

– Her må du klare å jobbe i en fantasiverden, ta den fullt på alvor og deretter overføre det som er av verdi tilbake til virkeligheten.  

Kreativitet bør tas på alvor

Lerdahl mener kreativitet bare vil bli viktigere i fremtiden. Spesielt i forhold til en global konkurransesituasjon.  

– Vi må omstille oss og ikke bare reagere, men være proaktiv i forhold til nye markedsmuligheter. Det handler til syvende og sist om overlevelse.

Lerdahl er sikker på at en organisasjon stiller mye sterkere med kreativ kompetanse internt. Dette krever at de kreative metodene systematiseres og blir en del av driften og arbeidsprosessene. For eksempel ved ukentlige idémøter rundt en gitt problemstilling, der man bruker forskjellige metoder og gjør det til en del av organisasjonskulturen.

– Det som er vanskelig er at kreativitet er som et usynlig drivhjul. Det er drivhjulet bak alle innovasjoner og endringsprosesser, men det er vanskelig å dokumentere eksakt hva det gir. Det er derfor veldig fort gjort at man nedprioriterer det mot mer målbare aktiviteter.  

Professoren forklarer videre at en kultur som ivaretar og stimulerer den kreative kompetansen internt i en organisasjon, også gir økt trivsel. Det har vist seg at kreativitet er ikke bare er bra for inntjeningen på sikt, det er også med på å skape motiverte ansatte. Kreativitet bør derfor tas på alvor.  

– Det skjer også en enorm digitalisering på så mange plan, og det som løfter mennesket videre er kreativitet. En maskin kan aldri være kreativ i seg selv. Vi kan få hjelp til å tenke kreativt ved bruk av ulike apper og programmer, men til syvende og sist er det vi selv som må stå for tenkingen.

 

Skribent