Samviten

Det internasjonale samfunnet har blitt enige om en global naturavtale. Det var på tide, for vi står ikke «bare» foran en kaotisk klimakrise, men også en alvorlig naturkrise.´Naturens svar på klimaavtalen

Naturens svar på klimaavtalen

Endelig har natur fått sitt spotlight. Det internasjonale naturpanelet har slått tydelig fast at menneskelig aktivitet har ført til omfattende endringer i naturen over hele verden, med et enormt tap av naturmangfold som konsekvens. I desember 2022 var FNs medlemsland samlet under naturtoppmøtet i Montréal i Canada. Møtet endte med en global naturavtale på nivå med Parisavtalen, hvor 195 land skrev under på å senke globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. Den nye naturavtalen har som mål å stanse og reversere tap av natur, og gi oss mer natur. Omstillingen fra fossil til fornybar energi er helt sentralt for å nå klimamålene, men å ta vare på natur er også en vesentlig del av løsningen for å hindre global oppvarming. Derfor er det på høy tid at vi iverksetter en snuoperasjon for naturtap. Selv om politikere og andre makthavere har fått kritikk for deres manglende vilje til å prioritere klima og miljø, har det vært bred enighet om at Parisavtalen har vært utrolig viktig. Men kan den nye naturavtalen være enda viktigere enn klimaavtalen?

Det kapitalistiske markedet kan trenge litt drahjelp

Noe av det viktigste ved Parisavtalen er det overordnede målet om å fase ut fossil energi, og i dag kan vi faktisk begynne å se virkningen av dette. Selv om det er vanskelig å bli overbevist om at politikerne prioriterer klima- og miljøpolitikk idet vi får en strømkrise, kan man generelt se en endring i energimarkedet de siste årene. Det blir dyrere å forurense og billigere å investere i fornybar energi. Siden vi lever i et profittstyrt samfunn, er man nødt til å ha med næringslivet på det grønne skiftet. Likevel tror jeg ikke vi kan overlate alt til det kapitalistiske markedet, og nettopp derfor er slike globale avtaler viktige. Det er nemlig ikke alt som har et “naturlig marked”. Eksempelvis er det ikke akkurat “naturlig” å kunne kjøpe CO2-kvoter – det er en lovpålagt pris som skal gi insentiver til å gjøre det dyrt å forurense, samt bidra til å få flere til å investere i fornybar energi. Noen vil påstå at markedet burde styre seg selv, men jeg tror at nettopp disse avtalene og slike tiltak er viktig fordi det gir et “push” til markedet i riktig retning. Det vi nå ser er begynnelsen på at grønn energi fører til økonomisk lønnsomhet. Men kan naturvern også gi økonomisk gevinst? At vern av natur vil gi profitt, er nok mer diffust enn å tenke seg at solenergi og hydrogen vil være lønnsomt i fremtiden. Likevel er det nødvendig å prioritere!

Vi kan ikke verne oss selv fra en naturvern-avtale

De siste tiårene har naturarealer blitt kraftig redusert. Skog hugges, ferskvann minker, og dyremangfold svekkes. Men nå loves det endring fra politikerne. Norge har forpliktet seg til å verne om store deler av naturen. Det må vi gjøre selv om det på kort sikt kan virke som at det hindrer økonomisk profitt. I den anledning kan man lure på om klimaavtalen og naturavtalen motvirker hverandre. Ja, vi ønsker fornybar energi, men nei vi kan ikke å ødelegge mer natur. Ja vi ønsker å gå tur i fjellet, men nei vi bør ikke fortsette å bygge 6-7000 nye hytter i året, når vi har om lag 445.000 allerede. Jeg tror at klimaavtalen og naturavtalen er forenlige med hverandre, men vi er nødt til å spille på lag med naturen. Den internasjonale naturavtalen gir et godt rammeverk, men det er vi som må være handlekraftige. Vi har faktisk hverken tid eller råd til å verne oss selv fra ansvaret og forpliktelsene til å verne naturen. Parisavtalen var og er fremdeles viktig, men jeg tror at den nye naturavtalen er enda viktigere. For når aksjeeiere og bedrifter etter hvert vil hive penger etter grønne energiløsninger, må det kanskje rett og slett bare være ulovlig å ødelegge enkelte naturområder.

Skribent