Samviten

Jeg er ikke betalt av avholdsrørsla, men hadde det vært mulig å gjøre studietiden til noe annet enn et drikkemaraton?

ILLUSTRASJON: Lone Aadnekvam

Edle dråper. Sosialt glidemiddel. Styrepils. Alkohol er så mangt. Den har vært med oss gjennom historien og er en viktig ingrediens i mange store øyeblikk i folk sine liv. Studietiden er en periode alkoholen flyter. Hele 44% av alle som svarte på en nylig studentundersøkelse fra tre av studentskipnadene i Norge har et alkoholforbruk som er risikofylt eller skadelig. Du er fritatt fra å bli kategorisert som alkoholiker om du tar studiepoeng, sant?

Alkohol er blitt en så integrert del av hverdagen at det har blitt en norm, en selvfølgelig del av studietiden. Under fadderuken har man egne faddergrupper for de som ikke drikker alkohol. La oss gjerde inn de sorte fårene. La de gresse for seg selv da de ikke vil drikke av den søte nektar som gjør at vi sjangler gjennom gaten og tisser opp etter veggene. All ære til det sosiale glidemiddelet. Hvor skulle vi vært uten? Snakket med hverandre edru? Nei, takk du.

Også alt etter fadderuken inndeles i disse to kategoriene: Normalt og alkoholfritt. De fleste studentorganisasjoner, foreninger, grupper, frivillig-tiltak og hemmelige klubber har alkoholholdige aktiviteter. Som student som lider av det gode, gamle presset om å skaffe seg erfaring, venner, cv-poeng og en hobby – vil man nyte en del liter med edle dråper i løpet av årene. Og har man først kjøpt seg en pils eller et glass har ballen begynt å rulle. Skal du la ølen gå til spille ved å gi deg etter bare litt rus? Skrekk og gru! Her skal alle alkoholenheter gå til å få seg en skikkelig fest og helst noen nye historier man kan angste over på søndag og skryte av på mandag. Man går simpelthen ikke hjem og legger seg på lykkepromillen.

La meg bare stige ned fra min høye hest et øyeblikk. Denne rytteren har selv inntatt sin del av kaken, og drukket sine enheter. Jeg kaster helt klart stein i mitt eget champagneglasshus. Etter mange år i studentkulturen, blant annet som leder,  har jeg selv kjent på de alt for mange anledningene som byr seg til å ta en øl eller fem. I lystig lag kjennes det godt og riktig . Og det kan det gjerne være. Bekymringen ligger i normaliseringen av det. Vi drikker nemlig ikke lenger bare i helgen, og ikke bare to glass:

Mandag! Må jo erklære uken for åpnet, det har tross alt vært blåmandag.

Tirsdag! En lykkens dag for billig øl, noe mat på Legal og et styremøte som gikk som det skulle. Vi tar like gjerne et nach i gode venners lag.

Onsdag! Det er lillelørdag og æ vil bare dans. På med headset, ned med shoten og frem med gliset; her skal det skapes historie.

Torsdag! Trenger vel knapt en presentasjon. Vi kan unngå de jobbende hordene og nyte byen for oss selv i en dag til. Det er tross alt snart helg.

Fredag! Endelig helg! Endelig lørdag!

Søndag, skam og skuring av alle planene som gikk i glasset i løpet av uken. Vi tar det på mandag.

Alkoholen kommer som en selvfølge, alkoholfritak som en byrde. Den ensomme flasken med Mozell, en høflig, men uønsket gjest som ingen vil snakke med. Når vi inkorporerer alkohol som en så naturlig del av alle studentaktiviteter skaper vi også et indirekte drikkepress. Det er ikke nødvendigvis noen som står og roper ”drikk”, men det sniker seg inn som en forventning.

Alkohol sniker seg inn over alt. På fest, bli-kjent møter, til middagen, i parken, på fjellet, i båten, på hytta, i baren, i sofaen. Det gikk til og med noen øl i produseringen av dette magasinet. Som flokk kan mennesker være ganske dumme, og lite oppfinnsomme. Vi fortsetter i det sporet vi alltid har kjørt i. Studentorganisasjoner og andre grupper i Bergen er lokførere i studentenes sosiale kalender. Dagens tog er fylt til randen med alkohol. Hvert møte, diskusjon, arrangement, fest og generalforsamling er en anledning for å ta seg noen pils. Vi er fullstendig fantasiløse og primitive vesener som ikke kan gjøre noe annet enn å helle i oss etanol. Jeg innser at jeg blir en moralsk kjerring når jeg spør; hvor er filmkveldene og sjokoladekaka? Kan vi ikke legge inn noen dager med middagsselskap i stedet for å bli åtte potte rømme dritings på Legal?

“Jo, men ingen vil gå på alkoholfrie arrangement”. Det er fordi de alltid kommer i andre rekke. Som en slapp vegetarrett på et pinnekjøttdekket julebord, blir de underprioritert. Det er et eventuelt på dagsorden, et halvhjertet forsøk på noe inkluderende for de som *sjokk* synes studentfester med ABBA og kiwivin kan bli litt mye. Når 62% av studentene som svarte på SHoT-undersøkelsen etterlyser flere alkoholfrie arrangement er det et tydelig signal om at alkohol har fått for stort fokus for mange. Alkoholforbruk sliter ikke bare på helsa for en student, men også lommeboka. Forventningen om at sosiale aktiviteter skal nytes med en anelse promille vil til slutt kunne ruinere og slite ut de fleste.

Kan noen av disse utvikle et alkoholmisbruk? I følge felleskatalogen klassifiseres det som alkoholmisbruk når alkoholforbruket ditt medfører uheldige fysiske, psykiske eller sosiale konsekvenser. Ikke kom og fortell meg at du ikke har hatt uheldige fysiske plager etter en våt natt på byen (ingen liker å kaste opp) eller at du ikke har hatt fylleangst for noe du gjorde eller sa. Vi er vel alle alkoholmisbrukere på et tidspunkt. Og studentorganisasjonene hjelper oss godt på veien dit.

Studenter må selv diskutere og snakke om alkoholforbruk. Nå ligger det bare som en indoktrinert del av den store opplevelsen. I den regnfulle byen hvor det finnes flere barkrakker enn lesesalsplasser vet vi å lulle oss inn i en alkoholisert trygghet. Vi har det jo så gøy, vi er fri og alle bekymringer er glemt. I mangel på sol heller vi nedpå med El Sol, og trøster oss med at øl faktisk har B-vitamin i seg. Når studentkulturen klarer så mye, må den kunne stoppe flaska noen av dagene. Den trenger ikke å bli erstattet med ludo og labert oppmøte, men da kan ikke utgangspunktet være at alt som ikke inkluderer alkohol er mangelfullt.

Mange vil slutte å være student, få seg jobb og innse at alkoholinntak er slitsomt når du skal stå opp til rett tid og være produktiv i sammenhengende 8 timer. De vil legge av seg vanen med å ta seg en pils, et glass og en knert på hverdager. De vil ikke orke å gå ut hver helg, de vil heller ikke orke å gå ut hver måned snart. Men hva om noen ikke legger fra seg vanen? Hva om noen fortsetter de drikkfeldige mønstrene som studietiden så tydelig har lagt opp til. Fungerende alkoholikere er vel også en ting. Fungerende alkoholikere med barn er vel en ting. Fungerende alkoholikere som slutter å fungere er vel en ting.

Løsningen er å ta et langt blikk på oss selv i speilet. Studentlivet fremmer alkoholinntak. Det er ikke noe tvil om det. Vi organiserer oss, og vipps så drikker du 17 pils i uka. Det er sosialt, du er i ditt ess. Men for hver av de som legger det av seg, er det sikkert noen som fortsetter med det. De holder kanskje hjulene i barøkonomien i gang, takk og lov. Men til hvilken pris?

 

Kilder:

Studentenes helse og trivselsundersøkelse 2018, https://studenthelse.no/heltaerlig

5+ år i studentmiljøet i Bergen hvor mang en fyll har blitt konsumert på studentbar med studentpolitikere, organisasjonsmennesker og universitetsansatte.

 

Skribent