Hva skal elevene få se på nett og hvilke sider hindrer vi?
Tekst: Christian Lomsdalen, lektor
Illustrasjon: Ida Woldsund
Norske politikere skriker etter nasjonale internettfiltre som skal hindre ”usømmelig” internettbruk blant barn. Mange kommuner har allerede installert dette for sine skolenett, men hvordan vet vi at de ikke også hindrer god nettbruk?
Selv om jeg har motforestillinger mot et nasjonalt nettfilter så er det allikevel lettere å forsvare å sette i drift et slikt filter på skoler. Det er ikke nødvendigvis slik at det er alle typer nettsider som bør være tilgjengelig for elever, men da bør filtreringen skje ut i fra gjennomtenkte kriterier og på en måte som ikke hindrer tilgang til informasjon. Fra land som har vært tidligere ute med å installere både nasjonale og lokale filtre kjenner vi til historier om at slike systemer stopper nettsidene til kommuner med uheldige navn eller fjerner tilgangen til hjelpelinjer for homofil ungdom. Det er med andre ord potensielt problematisk hvis filtrene ikke er satt opp etter de riktige kriteriene.
Norske kommuner og fylkeskommuner har i varierende grad installert nettverksfiltre på nettverkene elevene har tilgang til på mobiltelefoner og datamaskiner. De er implementert på ulik måte og med ulik programvare i bunnen for å gjøre kontrollen med de nettsidene som forsøkes åpnet. Bergen kommune har for eksempel benyttet seg av Trend Micro sitt system for å sette opp et slikt filter. En av de større leverandørene av slike filtre.
Jeg kan fortelle at det fungerer glimrende. Det vil si, jeg oppdaget at jeg ikke fikk tilgang til nettsiden til podkasten min når jeg var innlogget på det samme nettverket som elevene bruker når de skal bruke mobiltelefonene sine. Det skal innrømmes at jeg har hatt episoder som har handlet om sex og seksualitetsundervisning og nettsiden var med andre ord klassifisert som pornografisk. Jeg testet dette videre med nettsidene til Sex & Politikk (som står bak #UKE6) og Sex & Samfunn (nettsiden til en klinikk for seksuell helse og for en chattetjeneste som kan besvare alle spørsmål innenfor temaet). Begge var nektet. Kuriøst nok var Sex & Politikk filtrert ut fordi den handlet om seksualitetsundervisning mens Sex & Samfunn var pornografisk.
Jeg tror ikke at Bergen kommune er noe verre på dette feltet enn andre kommuner. I tillegg så ble dette endret for disse nettsidene når jeg ba om at dette skulle endres. Problemet gjenstår allikevel.Når kommuner, fylkeskommuner, og land setter opp slike filtre så er problemet at man enten bare sperrer noen veldig få nettsider man virkelig ikke vil at elevene skal få tak i eller man må godkjenne grovere filtrering basert på automatisk innsamlede nettsider basert på stikkord og kategorier.
Når vi samtidig vet at megabytes på 4G-nettet er noe av det mest verdifulle i et tenåringsliv så gir dette klare begrensninger på elevene – uintenderte begrensninger. Dette kan bety at elevene ikke får tilgang til informasjon de trenger i undervisningen, ikke får tilgang til svarene på spørsmål de lurer på i sine egne liv, og at lærere ikke får tilgang eller får gitt tilgang til ressurser det er meningen å bruke i undervisningen.
Det er legitimt å ha et ønske om å sikre at elevene ikke får tilgang til de mørke sidene av den teknologiske fremgangen i skoletiden. Allikevel er ikke dette noe kommuner og fylkeskommuner bør gjøre uten å gjøre en vurdering av de potensielt uønskede konsekvensene av å gjennomføre dette.
Skribent
