Identitet på vent

Identitet kan være sterkt knyttet til både studentmiljø og yrkesfaglige fellesskap. Men hva skjer med identiteten når man er nyutdannet og begynner å tvile på sine egne egenskaper?

Foto: Eva Nedregaard

Det sies at det ofte først er i studietiden man får en slags oppfatning av hvem man er og hvor veien skal gå videre. Noen finner ut at det som tidligere var drømmejobben ikke lenger frister. Noen utvikler nye interesseområder, og noen bygger på og utvikler de gamle. Det å stå utenfor i arbeidslivet som nyutdannet kan også føre til en helt annen forståelse av egen identitet.

Statistisk sentralbyrå (SSB) meldte 26. januar i år om en økning på 16,2 prosent i antall registrerte ledige med lang universitets- og høgskoleutdanning. Mange studerer i fem år for så å havne inn i et jobbmarked der erfaring teller mest. Likevel kan vi nå lese i mediene at arbeidsledigheten synker. Statistikkene kan være forvirrende, og det er vanskelig å få en fullstendig oversikt over ledigheten. Samtidig er det vanskelig å finne noen statistikk som viser hvor mange med høy utdannelse som jobber innen andre fagfelt.

Det verste er å føle seg utilstrekkelig. Å ikke føle seg god nok. Enten får man ikke svar, og får følelsen av at de ikke bryr seg. Eller så får man den der fellesmailen. Utdanningen tar så mange år, men så ser den ikke ut til å ha noen nytte.

Inne på Det Akademiske Kvarter møter jeg Marie Skipenes Larsen (27), ett av de usynlige ofrene for den mye omtalte oljekrisen. Hun fullførte masteroppgaven i maringeologi juni 2015, og jobber nå som resepsjonist i påvente av den store drømmejobben. Selv etter å ha sendt inn over hundre søknader til bedrifter rundt om i Norge, nekter hun å gi opp håpet, og bruker mesteparten av tiden sin på å bygge på CV-en.  


Et krevende arbeidsmarked
Oljekrisen påvirker ikke bare de som jobber offshore. Den påvirker også de ulike serviceyrkene i bransjen, noe som igjen gjør det vanskeligere for nyutdannede å skille seg ut i mengden. Sysselsettingen i oljebransjen og næringer som leverer tjenester til oljebransjen ble redusert med hele 25.000 personer, fra 232.000 i 2013 til 207.000 i 2015 – samme år som Larsen leverte masteroppgaven.

Når firmaer sparker folk med god erfaring og kunnskap, kommer man ikke lenger i første rekke i jobbsøkingsprosessen. Ryktet var at 75 prosent på mitt studie fikk seg jobb innen de var ferdige å studere. Det skjedde ikke. Da mitt kull var ferdig, hadde kun 10 prosent fått jobb, sier Larsen.

Etter flere avslag begynte hun å se etter måter å kompensere for den manglende erfaringen på.  

Jeg begynte å søke tidlig, men fikk ikke napp. Det første halvåret etter fullført studie tok jeg derfor noen ekstrafag. Sist høst tok jeg videreutdannelse i geoteknikk på NTNU, og i går begynte jeg på tre nettstudier. Jeg søker jobber kontinuerlig, men markedet virker umulig, slik det er nå.

Larsen er ikke et enkelttilfelle. I juli 2015 endret regjeringen loven, og gjorde det samtidig lettere for bedrifter å ansette til midlertidige stillinger, uten noe videre lovnad om en fast jobb. Denne endringen kan være problematisk for nyutdannede som blir brukt til enkelte oppdrag – men kastet ut igjen så snart oppdraget er over. Larsen forteller at hun fikk et to måneders oppdrag som forskningstekniker ved Havforskningsinstituttet, men at hun var uaktuell da det først åpnet seg en fast stilling.

Jeg ble ikke engang kalt inn til intervju.


Hva har man egentlig krav på?
Det er allerede fem år siden det å “nave” ble kåret til årets ord av Språkrådet, og for mange bærer begrepet negative assosiasjoner til det å ikke lykkes i samfunnet. Noen ganger trenger man likevel litt drahjelp. Men hva har man egentlig krav på?

Ett kjapt søk viser at for å kvalifiseres til dagpenger fra NAV, må man ha tjent minst 138.864 kroner i løpet av det siste året (2016). Dette tilsvarer 11.572 kroner i måneden. Mange nyutdannede er derfor ikke kvalifisert til økonomisk støtte fra NAV. Likevel viser de til at de er en ressurs for unge som ønsker å komme ut i arbeid. Jeg tok kontakt med en kommunikasjonsrådgiver i NAV, som henviste meg til fanen “Ung og lite jobberfaring” på NAVs egen nettside. Her finner man artikler som blant annet “Hvordan skrive en bra søknad?”, “Hvordan skille seg ut?” og “Slik blir du en bedre jobbsøker”. Når det gjelder videre oppfølging ramser de opp dette:

Etter at du har registrert deg (som arbeidssøkende, journ.anm) gjør vi følgende:

  • ser på CV-en din og andre opplysninger vi har om deg. Vi sjekker jobbønskene dine mot ledige stillinger, og arbeidsgivere kan finne deg i CV-basen.
  • vurderer om du har behov for hjelp til å komme i jobb, eller om vi mener du klarer deg på egen hånd. Vi sender deg denne vurderingen i et brev.
  • kontakter deg hvis vi ønsker en jobbsamtale eller kaller deg inn til et informasjonsmøte om jobbsøking.
  • vurderer om arbeidstrening, et kurs eller andre tiltak passer for deg.
    (NAV.no, 29.10.17)

Det å kunne klare seg på egenhånd kan derimot være en vanskelig vurdering å ta. Det går rykter om at nyutdannede som har kontaktet NAV har fått direkte beskjed om at de heller kan flytte hjem til mor og far – i en alder av 26. Larsen kan fortelle at hun heller ikke har de beste erfaringene.  

Jeg var selv innom NAV før jeg fikk jobben som resepsjonist, men de var ikke til noe hjelp. De mente jeg var såpass bra utdannet at jeg kunne fikse det selv. Samtidig hadde jeg ikke tjent nok til å få dagpenger.

Etter å ha prøvd andre løsninger bestemte hun seg likevel for å ta kontakt med NAV en gang til.

Jeg tok kontakt igjen og spurte om tips, og om de hadde noen kurs jeg kunne ta. Jeg kunne tenke meg å bli plassert i en bedrift der jeg kunne jobbe gratis for å få erfaring. Nok en gang fikk jeg beskjed om at det kunne jeg fikse selv. Og da ga jeg opp. Det er en vanskelig situasjon. Du er overkvalifisert til mange jobber, men samtidig er det alltid noen som har litt bedre papirer enn deg i det du vil jobbe som.


En identitet på vent

Det er ingen tvil om at det er flere som har problemer med å få jobb etter endt studie, og mange avslag kan fort føles som en knekk på selvtilliten, særlig dersom mange venner eller tidligere studiekamerater lykkes. En forskning fra Helsenett.no viser blant annet at etter tre – fire måneders arbeidsløshet er en av fem så deprimerte eller engstelige at det bør kalles sykelig. Søvnproblemer, fordøyelsesproblemer, hodepine, og ryggsmerter er vanlig. Selv om Larsen er ved relativt godt mot, legger hun ikke skjul på at selve søkeprosessen er tøff.

Det verste er at folk synes synd på deg. At man er på vent. Jeg kan ikke slå meg for mye til ro om jeg muligens ender opp med å måtte flytte. Man vet aldri helt hva som skjer, noe som gjør ting vanskelig å planlegge. Jeg vet ikke hva som skjer om tre måneder eller hva som skjer neste måned. Men samtidig kan man ikke la det påvirke livet.

Hun er påpasselig med å nevne at det er andre som har det verre enn henne, og at hun er glad for at hun i det hele tatt har en jobb å gå til. Stillingen som resepsjonist er derimot bare en 40 prosent stilling. Arbeidsplassen er klar over at hun vil røre på seg så snart hun får sjansen.  

Jeg er veldig takknemlig for at jeg får jobbe hos de jeg jobber for nå, men samtidig er det er ikke det jeg har utdannet meg i seks år for å bli. Jeg identifiserer meg som en geolog. Jeg vil vise hvem jeg er, og hva jeg kan få til.


Maries tips til nyutdannede jobbsøkere:

– Prøv å ta til deg ekstra erfaring og kunnskap. Fyll på CVen.
– Ta personlig kontakt med bedrifter.
– Gå for det meste, selv om du ikke utfyller 100 eller 90 prosent av det søknaden spør om.
– Ta i bruk de fleste digitale plattformer som Finn, JobbNorge, LinkedIn og NAV.
– Følg de bedriftene du er interessert i, slik at du er den første som ser når de utlyser stillinger.
– Stå på! En gang må du også være den heldige.