Jeg husker da sjenansen min ble syk. Det var ikke greit. Sjenanse var alltid min greie, det var en del av karakteren min, en del av min identitet – noe jeg tok med meg ut av livmoren og inn i livet. «Forsiktig» kalte de meg. «Rolig». Av og til fikk jeg kommentarer fra lærerne…
LES MER
