Tidligere i oktober annonserte Raftostiftelsen Rouba Mhaissen som vinner av årets pris for hennes arbeid for syriske flyktinger i Libanon gjennom stiftelsen Sawa for Development og Aid (SDAID). Den offisielle overrekkelsen av prisen gikk av stabelen søndag 3 november, og Samviten hadde gleden av å være tilstede her også. En rød løper ledet veien inn til Den Nasjonale Scene som nå huset 300 festkledde og oppstemte mennesker, klare for en markering som skulle hedre både prisvinneren, stiftelsen og menneskerettigheter. Arrangementet var utsolgt i ukene før selve dagen, og forventningene var store før kveldens program satte i gang.
Både lederen av Raftostiftelsen, Lise Rakner, og Rouba Mhaissen snakket om prisens formål. Der Rakner utdypet om menneskerettighetenes filosofi og mangel på regelverk for flyktninger i dag, var Mhaissens tale en syntese av både skyldfølelse for overlevelse samt optimisme for fremtiden. Hovedbudskapet hennes for kvelden var “snakk til oss, ikke snakk om oss og ikke tal på våre vegne.” En bukett av kulturelle innslag for å hedre prisvinneren fulgte fortløpende. Publikum fikk smake på musikk på norsk og arabisk. Dikt og tekster fra syriske barn i flyktningleirer ble fremført av Magic Company, og det hele avsluttet med Miss Tatis Angola70 livlige og oppstemte sang og dans.
Mhaissen fikk også en varm velkomst inn i Raftofamiliens nettverk av Nnimmo Bassey, prisvinneren fra 2012. Mhaisen utbroderte om at hun, takket være prisens midler, har planer om å forene kvinner i syriske lokalsamfunn som ressurser under den pågående konflikten. Å bli inkludert i denne familien av menneskerettighetsforkjempere er en stor ressurs for tidligere års prisvinnere, og den tette oppfølgingen man får etter utdelingen av midlene gjør prosjektene til prisvinnerne til utrettelige suksesser. Bergen høstet også ros fra Mhaissen, som forklarte hvordan de mange fjellene som omkranser byen ga bunn for trygghet. Likevel understreker hun kontrasten mellom denne trygge omfavnelsen og situasjonen i Syria og Libanon.
Arrangementet avsluttet med fakkeltog ned til sentrum med prisvinneren i spissen. På denne måten figurerer Rouba Mhaissen som en pioner i arbeidet med å fremme menneskerettigheter i den glemte syriakrisen. Der samfunnet og media neglisjerer dekning av mennesker i nød, har Raftoprisen en stolt tradisjon i å kunne være en bauta for menneskerettighetsforkjempere kloden over. Samviten er spente på å følge stiftelsens og prisvinnerens videre arbeid, og ser frem til neste års konferanse!
Film for oss som er glad i bestemor Thelma er ei dreven dame på 93…
Jeg elsker denne filmen. Denne filmen eier. Den er dritbra. Det er ikke vits å…
A real pain er en film som kort sagt handler om identitet og ettermæle. Dette…
Det er den tiden på året. Høsten har kommet. Det blir kaldere og mørkere. Det…
KjærlighetEtter denne anmelderens egen mening, er Dag Johan Haugerud en av de få norske manusforfatterne…