Foto: Rune Sævig/ bergens tidende
I oppholdet mellom de tusen regnskurene som henger over Bergen hele denne Januar måned, tusler vi spente mot dragefjellet. Det er nok en gang tid for jussen´s velkjente revy. Vi blir møtt av juzz-bandet “Force Marsjør” som spiller frem det gode humøret, og forbereder publikum på hva de har i vente. Koret synger og vi svarer. Plutselig er vi sammen om det hele. Vi skåler med en velkomstdrink og stiller oss spente i kø. Stemningen er satt, humøret er på plass og det yrer av spenning i hele rommet. En god start!
Salen er fullsatt. Det er en god blanding av stolte foreldre, venner, presse, og et par mulige deltakere til neste års revy i publikum. Kreativ sjef og leder, Adrian Øyby og Erlend Claudi, presenterer årets revy i korte trekk og gir oss et lite innblikk i årets tittel “ugreit”. Hva er egentlig rett og galt, og kan vi forenes i en tid der det å skrike høyest fremstår viktigere enn å finne et fellesskap?
Revyen braker løs med et energisk åpningsnummer, vi blir introdusert for årets skuespillere og lista legges høyt. Til tross for noe svakt teknisk arbeid innimellom, bærer skuespillerne oss gjennom med innlevelse. Det blir en mild oppvarming for både deres og våre egne zygomaticus major og orbiculari oculi (for dere uten Wikipedia: dette er smilemuskler). Vi blir presentert for ulike absurde og komiske scenarioer som setter temaet i godt lys.
Når pengebingen barnehave utspiller seg på scenen er det vanskelig å ikke kjenne seg igjen (Eller er vi de eneste som gikk i barnehave på Smestad?). Her må det gis en fortjent hyllest til skrivegruppa for ordspill som “vil du klatre litt på rangstigen”, “leke litt i pengebingen” eller vestkantbarnas egne versjon av den klassiske leken “aupair og barn”.
Som die-hard Exit-fans fikk vi også et vel etterlengtet påfyll og motsvar fra den kvinnelige Exit gjengen. Jusrevyen trekker frem det kvinnelige perspektivet og bekreftet at ja, kvinner kan også spille golf. Akkompagnert av et velsmurt band og kor som virkelig hever jusrevyen i sin helhet. Publikum klapper med og stemningen er energisk. En liten hyllesst til koret som ga oss en etterlengtet revy-debut for Disco Demolition, en versjon som vi personlig ville lagt til på vår egen vorspiel liste.
Gameshowet “Statsbudsjettet” er som å få et innblikk i de faktiske forhandlinger som har utspilt seg i regjeringen den siste tiden. Her har revyen klart å inkorporere nylige hendelser i siste liten ved en liten frexit (FrP går ut av regjering).. Det virker imponerende innøvd. Her er de rett på sak og bekrefter det spørsmålet vi alle sitter inne med; “hva slags spill er det vi lever i?». Her bemerker skuespillerne seg i stor grad, og hele publikums favoritt må være Ropstad som virker å gå inn i en slags transe, der han formidler bibelens hellige budskap, i tillegg noen av sine personlige dagboknotiser.
Første akt når sitt høyeste punkt og på en skala fra 1 til LOL, gir vi den LOL. Dessverre fremstår visse deler i andre akt noe uferdige og kastet sammen. Vi blir presentert for en uforutsett foreningen mellom MDG og nynazister. Vi får også et innblikk i hvordan det er å være i diskusjon på jussen i den juridiske hersketeknikkklubb. Dette blir nokså tilfeldig for publikum, men det er tydelig at medstudenter forstår det godt, og litt intern jus-humor må da være lov? I tro samfunnsaktualitet får vi også være med på en mer følelsesladet tolkning av “Gutta” av selveste Yung potato.
Lørdag er kanskje for gutta, men når søndagen kommer trenger vi alle en klem.
Dette står frem som et av de sterkeste innslagene.
Andre akt faller dessverre igjennom i sitt forsøk på å oppsummere det hele. Vår protagonist blir stilt til veggs for sine opparbeidede meninger gjennom revyen, og gjør et tappert forsøk på å vinne tilbake en viss bevissthet for eget ståsted. Han tar et oppgjør med seg selv og blir i det minste mer opplyst enn det han var fra start. Vi får likevel ingen enighet i konklikten som utspiller seg, eller en felles forståelse av hva som er rett og galt.
Samtidig er det jo slik som pr-gruppen selv har skrevet:
“Spørsmål som dette kan ikke besvares på en svett kveld her på Straffbar, men vi skal gjøre vårt beste for å få deg til å le”.
Og akkurat det kan vi skrive under på at de gjorde. Tiårets første Jusrevy byr på aktualitet, sterke musikalske innslag og en god dose trening for lattermusklene. Samviten anbefaler å ta turen bort til Straffbar for det vi mener er en svært viktig kulturbegivenhet for alle studenter i Bergen. Ikke frykt turen bort på Dragefjellet, der er dere alle velkomne, til tross for fordommer eller den avskrekkende effekten navnet har.
Tekst: Ingrid Herud & Keziah Killmer
Film for oss som er glad i bestemor Thelma er ei dreven dame på 93…
Jeg elsker denne filmen. Denne filmen eier. Den er dritbra. Det er ikke vits å…
A real pain er en film som kort sagt handler om identitet og ettermæle. Dette…
Det er den tiden på året. Høsten har kommet. Det blir kaldere og mørkere. Det…
KjærlighetEtter denne anmelderens egen mening, er Dag Johan Haugerud en av de få norske manusforfatterne…