Samviten

Du kjenner det kribler i armene. Kiler i føttene. Bænger i hofta. Blæster i hodet. Du gir deg hen. Og du kan ikke noe for det. Du må danse.

Dansen sløyfer og snor seg i alle mulige mønster, og nettopp dette mangfoldet er toneangivende for dansens sinnelag. Dansen smykker seg i en enten spontan eller strukturert drakt, og bearbeides inn i et uendelig antall både tilfeldige og tiltenkte koreografier. I det følgende skal vi se nærmere på dansens historie og forskjellige former for dans, samt forundres over hvilke funksjoner dans kan ha for oss mennesker.

Før-sivilisert svingom

Dans har spilt en viktig rolle i mange kulturer. Det er ikke likefrem å finne spor etter dans, da bevegelse i seg selv ikke etterlater organiske materialer, redskaper eller andre artefakter som kan studeres av ettertiden. Riktignok eksisterer hulemalerier fra 3300 år tilbake som illustrerer menneskers forhold til dans allerede før sivilisasjonens etablissement. Muntlig historiefortelling var av essensiell betydning før skriftspråket ble utviklet, og det ser ut til at også dans kan ha vært en pre-skriftlig formidlingsform som ble praktisert mellom generasjoner for å overføre kunnskap.

I tillegg har dans i de tidlige sivilisasjonene vært et medium for kommunikasjon med spirituelle krefter og inngått i ritualer så vel som sosiale sammenkomster. I det antikke Egypt var dans en viktig del av samfunnet, men i motsetning til dagens kutyme, ble kvinner og menn sjeldent sett dansende sammen. Å danse i offentligheten var dessuten den lavere klassens mandat, og betegnende nok ble velstående egyptere underholdt av dansende slaver. 

Fra europeiske hoff til norske dalfører

Spoler vi et par tusen år frem i tid, finner vi balletten som spredte seg blant europeiske hoff på 1500- og 1600-tallet. Ved kong Ludvig 14s hoff i Versailles opptrådte til og med Solkongen selv. Dansen var til å begynne med mer en aktet sosial aktivitet, enn en anskuelig forestilling. Balletten ble videreutviklet nettopp blant hoffets medlemmer, og senere foredlet til den formen vi kjenner i dag. 

Balletten har nokså ensidig favorisert lyshudede, spinkle individer. Selv om vi heldigvis ser mer mangfold og representasjon hva gjelder både etnisitet og kropp, er det en lang vei å gå fra den eurosentriske etosen. Som en forlengelse av dette har ballett også vært en av danseformene som ofte knyttes til eliten, i tråd med arven fra de europeiske hoffene. En karriere som ballettdanser er riktignok ingen gullgruve, men den kulturelle kapitalen til ballerinaen veier antakelig opp for dette. Balletten utstråler prisverdige egenskaper som disiplin, utholdenhet og konsentrasjon.

Et annet sted i historien dukker folkedansen opp, med sin storhetstid hos arbeiderklassen. Hallingdans er en av folkedansene som tradisjonelt har vært en såkalt løsdans, det vil si at koreografien danses alene, ikke av et par eller i en gruppe. Dansen forbindes med norske daler, bygder og bondeliv. Løsdanserne var som regel unge menn som viste krefter mot hverandre og ønsket å imponere jentene. Mange løsdansere i gammel tid kom på kant med loven, da dansedueller jevnlig eskalerte til slosskamper og knivtrekking. 

Religiøse rytmer

Dans har tidligere vært forbudt av kirken, men fikk etter hvert en ny aksept i tidlig middelalder. På det mørke fastland i Norge, det vil si sørvestlandet, ble dans sett på som syndig. Dans vekket assosiasjoner til hemningsløshet, utukt, fyll og fanteri. Referanser til syndig dans er også å finne i Bibelen, med den kjente Dansen rundt gullkalven. Dans brukes også i forherligende vendinger i Den hellige tekst. I Salmenes bok (30,12) står det skrevet: “Du vendte min dødsklage til dans”. Dette illustrerer hvordan dans også representerer det levende og livsbejaende, som en kontrast til det falne og fortapte.

I noen religioner er dans en mer meningsfull del av selve religionsutøvelsen. Dette kalles hellig dans. I enkelte kristne tradisjoner praktiseres dans i forbindelse med liturgien og tilbedelsen. Blant sufi-muslimer brukes meditativ dans for å nå religiøs ekstase, mens i New Age-miljøet utgjør dans blant annet en del av spirituelle øvelser i introspeksjon og selv-observasjon. Innen gresk mytologi har man til og med en egen skytsgudinne, den danseglade Terpsikhore, som inspirerer til korsang og dans. 

Seremonielle sedvaner

I Norge, som i mange andre land, utøves den famøse bryllupsvalsen. Brudeparet skal til stor begeistring fra gjestene danse sammen for første gang som ektefeller! Bryllupsvalsen blir det konkrete bildet på foreningen av to mennesker og er for mange helt fundamentalt for at bryllupsfesten skal gå riktig for seg.

Noen er også vokst opp med gange rundt juletreet enten hjemme eller på juletrefest. Man sviver og svever rundt det grønne i midten mens man holder hender og synger julesanger. Så går vi rundt om en enebærbusk, enebærbusk, enebærbusk. Disse rundene rundt juletreet blir som regel til en ringdans med lekent tempo og repetitive bevegelser. 

Show på scenen

For alle Skal vi danse-frelste er det spennende å se amatører hive seg i kast med alt fra jazz til paso doble. Dans har altså en stor underholdningsverdi, som først og fremst gjenspeiles i utallige musikaler, fra Dancing in the rain til Dirty dancing, men også i Annie og Mamma Mia! hvor historiene i utgangspunktet ikke er sentrert rundt dans. For de som vokste opp med Disney Channel på 2000-tallet bringer High School Musical trolig mange danseglade minner. Dansen i disse musikalene brukes for å formidle en følelse eller stemning, og gir historiene som fortelles en egen koreografi.

Hjemmelaga salsa

Den dansen de fleste har et forhold til, er sannsynligvis dans på fest. En slik form for dans krever ingen tekniske ferdigheter og fremføres for de stakkarene som er til stede ved solefall. Men kanskje er dansen en forlengelse av din personlighet. Danser du vilt og energisk, fremstår du som en livsnyter, spesielt hvis du følger kallet fra Odd Nordstoga om å dans, dans, dans eller tar den noe drøyere oppfordringen fra Ravi om å dans oppå bordet . 

Fest er ikke hverdagslig, man går ut av den dagligdagse, døsige rytmen, og det samme kan sies å gjelde for dans; man kan utfolde seg på en måte som ikke er så akseptabel på jobb eller i forelesningssalen. Gi seg hen, la det swinge, la det rock n’ roll. Denne utskeielsen blir som et fyrverki av forløste følelser.

Føleri, følera, følerallalla

Ja, såpass at dans også kan betraktes som et eget følelsesspråk. Kan hende jiven uttrykker glede, slow-foxen hengivenhet, wienervalsen kjærlighet, pasodoblen sinne, hip-hopen engasjement, tangoen hele spekteret. Med dansens variasjoner i tempo, former og utførelse, er det mye som blir sagt uten et eneste ord. I tillegg kan det argumenteres for at dansen er et instrument ikke bare for å formidle følelser, men for å regulere følelser. Gjennom dans kan man sparke fra seg sinnet og riste frustrasjonen løs! Ikke underlig at dans i de tidligere sivilisasjoner ble brukt til kommunikasjon. 

Lenger tilbake i tid trenger man ikke gå; som småbarn gjør vi oss førspråklige erfaringer og bruker både lyder og bevegelser for å signalisere til omgivelsene hva vi føler og trenger. Disse bevegelsene følger oss gjennom livet og kan dersom ønskelig få et eget arrangement i form av nettopp dans. Bevegelsene innebærer å bruke seg selv og utnytte de romlige dimensjonene lengde, bredde og høyde. Man posisjonerer kroppen i forhold til rommet og håndterer eventuelle hindringer rundt seg. Sånn sett blir dansen kanskje en legemliggjøring av det menneskelige prosjektet om å bli sett og å få lov til å ta plass. Såfremt man lar seg rive med av vidtrekkende filosoferinger.

Estetiske uttrykk

Videre kan dans også anses som en kunstform som gjør hjernen engasjert i estetisk aktivitet. Gjennom dansen oppnås såkalte estetiske erfaringer. I følge Aristoteles innebærer dans en etterligning av karakterer, følelser og handlinger. Summa summarum betyr det at dansen kan verdsettes som en etterligning av selve livet. Men som den tyske filosofen Gadamer understreker må dansen gi mening for en selv. Dansens formål og verdi for den enkelte burde være indrestyrt. 

---

Så, folkens. Livet er ikke en dans på roser, men det er likefullt en dans.

kilder

Skribent