Tror du at kvinner fikk stemmerett og rett til eiendom fordi de ropte, demonstrerte og kjempet for det? Eller var det kanskje til syvende og sist fordi menn valgte å lytte til dem? Menn er 50% av befolkningen, og for at kvinners syn og meninger skal komme frem, må menn ha interesse for at det er til alles beste.
Ifølge en undersøkelse gjort av NRK (NRK) mener to av tre menn at vi er likestilt her i Norge, mens en av fire kvinner mener det samme. Det er mulig vi har ulike syn på hva det vil si å være likestilt. Kommer dette resultatet av at menn ikke vet hva kvinner går gjennom?
Samtalen om likestilling kan ofte føles som et ekkokammer. Det blir mye snakk om hvordan menn er, hvordan de burde være, og om at kvinner klager for mye. Det kan føles som en kamp om hvem som har rett. Det er jo kanskje naturlig at kvinner er mer opptatt av dette temaet siden det tross alt er kvinners kamp. Men er det egentlig det, og er kampen verdt å kjempe om vi ikke står sammen?
Samfunnsproblem, ikke et kvinneproblem
Mye medisinsk forskning er basert på den biologisk mannlige kroppen, og dette er dermed blitt standarden for diagnostikk og behandling. Vi snakker om kvinnehelse som om det er et avvik fra normalen. Kardiovaskulære sykdommer som hjerteinfarkt er en vanlig diagnose, men symptomene er ofte ikke de samme for kvinner og menn. Dette fører til at kvinner oftere blir underdiagnostisert og at det tar lengre tid før de får behandling.
Samtidig har kvinner nesten dobbelt så stor sannsynlighet for å utvikle psykiske lidelser enn menn. Dette igjen fører til at helsepersonell legger større vekt på mental helse når de diagnostiserer smertesymptomer. Det er altså større sannsynlighet for kvinner å få en psykisk diagnose for smertene enn en somatisk diagnose, i motsetning til menn.
Nylig snakket Frankrikes president Emmanuel Macron om tilstanden endometriose, og påpekte at dette ikke er et kvinneproblem, men et samfunnsproblem. Det gir et sterkt signal til befolkningen om hvor viktig det er at menn også engasjerer seg. Likevel viser eksemplene ovenfor en kjønnsbias innenfor medisin, og tyder kanskje på at det finnes en strukturell ulikhet når det gjelder forskning på biologiske kjønn?
Menn vet ikke hva kvinner går gjennom
«Man skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv», skrev Øverland i et dikt fra 1937. Dette er relevant den dag i dag dersom man ser på abortloven, og da spesielt debatten som foregår i USA. Hva skjer dersom kvinner mister retten til å bestemme over egen kropp? En abort er en traumatisk opplevelse, både for kropp og psyke, og dersom man ikke har opplevd det selv er det vanskelig å sette seg inn i hva man må gjennom.
Dette er også relevant når det kommer til følelsen av å være trygg. Å gå alene hjem fra byen er noe mange kvinner syns er skummelt. Vi går med nøklene mellom fingrene, tar risikovurderinger av forbipasserende, og tar håret ut fra hestehalen slik at det ikke er et enkelt gripepunkt, og kanskje til og med skifter klær før vi går hjem. Jeg opplever ofte at menn blir overrasket over at konstante risikovurderinger er en del av mange kvinners tankesett, ettersom de ikke nødvendigvis trenger å føle på denne frykten selv.
Felles kamp
Vi får ikke likestilling hvis vi kun fokuserer på kvinner. Vi må også fokusere på menn, hva de kan gjøre, men også hva de får ut av det. Jeg er av den oppfatningen av at menn ofte hører mer på menn, trolig på grunn av langvarige patriarkalske samfunn. Ved å opplyse om ulikheter, samt viktigheten av menns bidrag kan vi kanskje kjempe en kamp sammen.
Skribent
