Samviten

To fakta om meg: jeg har sett Forrest Gump mange ganger, og jeg ble diagnostisert med autisme i voksen alder.

Autisme er en underdiagnostisert tilstand. Det blir stadig mer vanlig at spesielt kvinner, finner ut at de har autisme i voksen alder. Som en av disse kvinnene, lurer jeg ofte på om livet mitt hadde vært annerledes dersom autisme hadde vært mer omtalt i mainstream media. En film som slår meg som et godt utgangspunkt for å forstå autisme, er Forrest Gump. 

Forrest Gump er et overraskende godt eksempel på en karakter med autisme, all den tid det aldri eksplisitt blir uttalt at han har autisme. Vi kan ikke diagnostisere en fiktiv filmkarakter, men Forrest krysser av på mange av diagnosekriteriene: Han elsker rutiner, har spesielle interesser og stor evne til å lære på egen hånd. Han har også et særegent kroppsspråk og sliter med å forstå sosiale forventninger og usagte regler. 

Noe jeg liker med Forrest som autist-representasjon, er at han ikke faller i Sheldon- og Sherlock Holmes-rollen. De fleste autistiske karakterer i media i dag, er først og fremst geniale og asosiale. I virkeligheten er bare en liten andel av autister genialt begavet, mange har helt gjennomsnittlig intellekt og evner. Mange autister er heller ikke så kalde og uhøflige som både Sheldon fra Big Bang Theory, og Sherlock fra BBCs TV-serie Sherlock framstilles. Det er ikke et diagnosekriterium å være nedlatende og briljant.

Forrest Gump er på mange måter begavet, men filmen viser også mange andre sider av ham. Den viser at han forvirres av mennesker rundt ham, at han ønsker sosial kontakt og at han finner et liv på sine egne premisser. Han får til og med barn, noe vi nesten aldri ser i autistisk representasjon. Han er en uvanlig nyansert autistisk karakter, og han er en allmenn kjent og elsket karakter. 

Derfor skulle jeg ønske vi snakket mer om Forrest som autist. Jeg skulle ønske læreren min hadde forklart, da jeg så Forrest Gump i engelsktimen på ungdomsskolen, at Forrest blir forvirret fordi han ikke klarer å lese gjennom linjene, og at det er vanlig for autister. Jeg skulle ønske at læreren min kunne forklart at denne filmen handler om en autist som prøver å navigere i samfunnet. Jeg skulle ønske at noen hadde sett at Forrest er litt som meg. Jeg skulle ønske at jeg hadde fått en sjanse til å skjønne at hjernen min er utenfor normen, men ikke så uvanlig likevel.  

Men jeg klandrer dem ikke for at det ikke skjedde. Det er så få som vet hvordan autisme ser ut og oppleves, at det ikke er overraskende at mange ser Forrest Gump og tenker han bare er en litt spesiell kar. Hvordan skal de vite at autisme er så mye mer enn Sheldon, når de aldri får se hva det kan være?

Kanskje er ikke det viktigste for meg at vi setter diagnose på Forrest Gump. Det som er viktig for meg er at vi setter ord på hvordan autisme ser ut, og at vi får representasjon i media. Det er fortsatt mange personer i verden som ikke vet at de har autisme. For meg var det befriende og betryggende å få satt riktig ord på alt jeg føler og opplever. Derfor håper jeg at vi ved å kalle en spade for en spade, og en autist for en autist, kan skape enda mer rom for autisme i populære filmer og TV-serier. Jeg håper at ved å snakke mer om autisme, kan vi som samfunn forstå enda bedre hva autisme faktisk er.

Skribent