Categories: Samfunn

En åtseleters takk til dere som fyller telefonkioskene

Om et kamerateam hadde fulgt meg, kunne jeg sikkert nevnt i fleng, men foruten altfor ofte å snakke altfor høyt, kommer jeg kun på to sider som trer frem fra skyggene når jeg drikker. 

Jeg danser. Jeg nasker.

I begge sammenhenger er jeg prinsippfast på grensen til diskriminerende.

Jeg danser kun med dem som vil danse med meg, og nasker kun sjokolader.

Sola er aldri til stede, men når den kaster lys på meg neste dag hender det at jeg angrer. Noen ganger på en piruett, oftere på en melkerull. Ville angeren fordelt seg jevnere uten hullene i hukommelsen? Uten det gule innpakningspapiret på gulvet? Var det derfor jeg innledningsvis lengtet etter mitt personlige kamerateam. Noe nytt om det gamle crewet til Anthony Bourdain? Apropos, noe nytt om når jeg kan hente Kitchen Confidential, NORLI STRANDGATEN? Ja, det var tonedøvt av meg å heve stemmen, beklager det, men oddsen jevner seg ut for hver dag som går. Vil bokhandelen eller telefonkiosken gå av med seieren? Følg med i neste nummer! Eller enda bedre, legg igjen et eksemplar av Kitchen Confidential i telefonkiosken nede ved brygga, så kommer en bande på én og henter boka på neste solskinnsdag.

For når jeg svinger innom den røde boden, saumfarer hyllene og grabber til meg alt av interesse, svinger jeg støtt. Samvittigheten lar seg heller ikke vente. Å rappe en og annen sjokolade fra Reitangruppen? Når nettene blir lange og rusen setter inn, føles det svært så ‘Robin Hoodsk’ å stjele fra sheriffen av Trondheim. Da skyldes ikke angeren selve handlingen, men snarere en flik av tvil. Hva om de lar meg hamstre i fred og ro, og samtidig bygger et tårn av beviser på bakrommet? Tanken skylles enkelt ned med morgenkaffen, men følelsen av å snylte på telefonkioskdugnaden krever noe sterkere. Handling! Iallfall på sikt, men umiddelbart noen ord:

En stor takk til alle som fyller sekker med gamle skatter, og vandrer bort til Bergens tidligere telefonkiosker. Er de fremdeles telefonkiosker nå som de ikke lenger brukes til telefonering? Uansett, Aristoteles ringte …

Takk for at dere gidder! Jeg skal gidde litt oftere og gribbe litt sjeldnere!

  • Gribb (21)    

Skribent

Sigurd Magnussen

Recent Posts

Hvorfor har vi aldri hørt om Cecilia?

Den 15. november 1954, ble den norske filmen Cecilia gitt ut på kino. Denne var,…

12 timer ago

Sagaen om Leif Erling: Juks!

Ny reform for høgare utdanning Det er grytidleg ein måndagsmorgon, i det Herrens år 2034.…

5 dager ago

Kreklingsus 2024: Tone Of Nature / A Festival in the Mountains

Text - Ramona Mraz, Alana Harris-Hatschek & Giulia Heuser Photo - Ale Mora Illustration -…

2 uker ago

Høydenfestivalen 2024: Festivalen for alle, så lenge du ikke er glutenintolerant

Tekst: Vilde Bjorøy Foto: Erle Maloney Ehnebom Veldig spent og veldig tidlig ankom jeg Høydenfestivalen…

4 uker ago

Kroner rett i grava

En standard begravelse, med alt det en forventer skal inkludere i en begravelse koster i…

2 måneder ago

Arkitekturopprøret – kva slags opprør er det?

Arkitekturopprøret er ikkje kva som helst slags opprør. Spørsmålet er: Kven er dei som står…

4 måneder ago