Tekst: Vilde Bjorøy

Foto: Erle Maloney Ehnebom

Veldig spent og veldig tidlig ankom jeg Høydenfestivalen før de åpnet, klar for å skrive min første artikkel. Jeg hadde ikke hørt om noen av de som skulle spille eller holde panel før jeg fikk dette oppdraget. Høydenfestivalen var, kort oppsummert: Bunnpris, Palestina og Vegetarmat – Likevel, ikke noe glutenfritt. 

Fredag

Sjukeboksen

Det første vi gjorde var å se oss rundt på bruktmarkedet. Det var mye fint. Spesielt kule var noen paddeflate glassflasker, som så ut til å være smeltet. Etter en stund ble det på tide med Sjukeboksen live-podkast. Jeg hadde ikke hørt om Sjukeboksen før, men det var artig å høre på. Jeg ble litt overrasket av at de ikke snakket om medisin eller jukeboxer (basert på navn og instagram-konto). Det fløy rett over meg da de snakket om det kongelige ekteskapet på indirekte vis, fordi jeg er veldig flink å ignorere slike nyheter (jeg leser nyheter, jeg lover). Panelistenes diskusjon om Bybanen bar preg av at de var hundre prosent fastslått i sine meninger (at bybanen må over bryggen). Men hele veien var det mye å smile og le av.  

Goofy Geese

Goofy Geese ble den første konserten på festivalen. Musikken deres er rolig og behagelig shoegaze. Da de begynte var det fortsatt veldig få som hadde kommet til området. Selv med litt regn klarte de å skape en koselig stemning for de som hadde møtt opp.

Cola fikk man tak i

Vi oppdaget tidlig at det var et bredt utvalg av cola: de hadde cola zero, coca cola, palestina-cola og økologisk cola (den sistnevnte var der kun dag 1). Palestina-colaen er kanskje mindre vanlig, men var ikke overraskende fordi det var et gigantisk palestinske flagg ved matboden som solgte den (ARDD) og et mindre flagg på Bunnpris-scenen (scenen som imot min forventning, ikke hadde noe bunnpris-skilt, men bare sto i nærheten av Bunnpris-baren som var satt opp). Ifølge fotografen som var med meg, Erle, var den økologiske colaen ikke like god som Palestina-colaen. 

Diktatorens kokebok

Statsvitenskap er ikke mitt fagfelt, jeg studerer informasjonsvitenskap. Så et foredrag (nesten forelesning) om demokrati var en interessant pause for meg. Professor Lise Rakner fortalte om boken hun holder på å skrive, Dikatorens Kokebok. Jeg tror jeg var den eneste som skrev notater. Da har jeg hvertfall det til fremtidig referanse til neste gang jeg skal prøve å bli diktator.

9 Grader Nord

9 Grader Nord spilte ufattelig bra. De spiller tamilsk folkerock, som innebærer et stort antall fløyter. Begge vokalistene spilte fløyter, og hvis jeg talte rett hadde de to hver. Jeg ble ekstremt imponert av hvor flinke de var. Dette er et band jeg håper jeg får se igjen. Jeg skulle ønske jeg kunne fortstått tekstene, men heldigvis forklarte de litt hva de forskjellige sangene sine titler betydde og fortalte litt om tematikken før de spilte. 

Etter 9 Grader Nord var det DJ. Jeg spiste en av de pizza-aktige rettene fra ARDD, den røde “muhamara”, som smakte tomatsaus og gul løk. Den var veldig god, og veldig nødvendig på det tidspunktet. Jungelen X Jung hadde hatt DJ-kurs. Selv om jeg nesten kun så på dansegulvet vil jeg si det var bra arbeid fra DJ-ene. Etter DJ-ene var ferdig spilte jeg litt darts, som “øving” til konkurransen neste dag, men jeg glemte helt vekk å spille den dagen, så dartsblinken gikk til en annen i Samviten. En stor skuffelse ved denne festivalen var at de ikke hadde noen glutenfri mat, selv om Pizzabakeren noen ganger tilbyr glutenfri pizza, og Greek Gyros noen ganger tilbyr gresk salat (som også er glutenfri), var det ingen mat for dem med cøliaki og glutenintoleranse og slikt. 

Sjøbadet

Sjøbadet hadde sin siste konsert. Min første sjøbadet konsert. Jeg var glad for at jeg hadde flyttet meg bakover i publikum så jeg kunne føle meg mer som en del av massen og drikke inn den festlige stemningen. Det var bra sceneshow og jeg følte meg nødt til å ta noen bilder selv, selv om jeg hadde fotograf med. På slutten kom det en gjest jeg ikke kjente igjen og stagedivet med en STOFF-journalist. 

Lekende lett

Lekende Lett passet meg perfekt da de kom med sin energiske musikk. Det var skikkelig god stemning på dansegulvet og jeg var glad for å endelig være i en moshpit igjen etter skuffelsen av Hallaien Studentfestival der vi akkurat ikke rakk å lage moshpit (ringen var formet da siste sang fullførte). Dette havner nok i en spilleliste eller 5. Bakken var litt irriterende gjørmete etter alt regnet tidligere på dagen, men det var fortsatt gøy å bevege seg til denne musikken. 

Michelle Ullestad

Da Michelle Ullestad startet var jeg litt for opptatt med å tenke på at jeg ville ha en t-skjorte for Lekende Lett til å engasjere meg skikkelig, men det så ut til å være mange som var fornøyd. Etter denne observasjon gikk jeg og kjøpte Lekende Lett T-skjorte, snakket litt med noen høydenfestivalen-frivillige og tok snart bussen hjem. 

Lørdag

Lørdagsmorgenen var jeg ikke klar for dag 2. Men etter en mengde smertstillende klarte jeg å få meg selv til å stå oppreist i mer enn fem minutter av gangen, og hadde fått motivasjon til å faktisk gå til bussen i tide. Etter å ha stått en evighet i kø til sentrum siden damsgårdstunnelen var stengt, kom jeg til Høydenfestivalen akkurat i tide til sex-panelet. 

Test deg

Lørdagen åpnet med sex-panel. Der fikk vi høre om den historiske utviklingen av holdninger rundt sex, i tillegg til porno, selvbilde, seksuelt overførbare sykdommer, kondombruk og hormonelle prevansjonsmidler. På Høydenfestivalen har jeg lært at, tydeligvis er ikke Bergen bare “kulturkapital”, men også hovedstaden for seksuelt overførbare sykdommen i Norden. Panelistene var ikke bare negative, de roste Michelle Ullestads “La meg ligge”-kondomer som hun hadde med som merch. Etter den kjent utilstrekkelige seksualundervisningen som gis på skolene her i landet, hadde jeg selv aldri hørt om “mycoplasma” før, som man kan få hvis man ikke bruker kondom eller slikkelapp, som da altså gir kroniske smerter. (P.S test deg ;)).

Kaja Gunnufsen var der og

Etter det første panelet kom Kaja Gunnufsen med sine selvnegative sanger og spilte på både keyboard og gitar (ikke samtidig). Når hun var ferdig gikk jeg bort til Bunnpris-scenen igjen. Det var en panelsamtale om kvinner i musikk, med en dame fra Borealis, en fra Jungelen og en mann fra Tono. Menn er 80% av musikerne i Norge, ifølge personnumrene registrert hos Tono (“i all hovedsak alle som driver med musikk i Norge”). Selv når festivaler booker 50/50 menn og kvinner (noe som Borealis, Jungelen og Høydenfestivalen alle gjør), blir det fort flest mannlige musikere uansett fordi f.eks. alle i Kaja Gunnufsen sitt band er menn. Delt førsteplass med flest kvinner var 9 Grader Nord og Goofy Geese, som begge hadde 2.  

The Clumps

Da The Clumps begynte å spille var det første som slo meg volumet – hardt nok til at jeg tok på øreplugger. Kort tid etter, slo det meg at det var veldig gøy å høre på. Og jeg tok av ørepluggene igjen for å få nyte musikken skikkelig. Hvis ikke fotsålene mine hadde gjort så vondt, ville jeg stått fremst, oppå sperringene. Jeg var helt revet med i musikken, og var nærmest i transe. Halvtimen de spilte føltes altfor kort, men vi klarte en moshpit her også. 

“Quiz”

Så var det “høydens letteste quiz” i tre timer. Litt lang for min smak, og ikke en quiz. I starten hadde jeg et lag. Jeg, fotografen og en glutenallergiker hun kjente satt oss ned på et bord med fremmede (for meg, om ikke de andre også, uvisst). Det fungerte fint i starten, når vi hadde spørsmål om hva som var og ikke var innafor (der poeng ble utdelt til de som var enig med flertallet). Under en senere del av aktiviteten var det ikke alle lagene som fikk delta, kun de 10 første til å løpe frem til scenen. Der deltok ikke mitt lag, og egentlig falt det nesten helt fra hverandre. Vi satt helt bak. Jeg ble litt til, i håp om at det skulle bli noe som jeg faktisk kunne gjøre der, men ble skuffet. Før sangkonkurransen skulle begynne (man skulle lage en sang – fra det jeg hørte utenfor inngangen til festivalområdet), var vi kun tre igjen og jeg fant ut at jeg like så godt kunne gå da og bruke dødtiden til å spise litt mat jeg hadde lagt i skapet mitt på SV-bygget for å spare penger (#studentlivet). Da jeg kom tilbake var benken okkupert av en ny gruppe med mennesker som jeg antar ikke deltok på quizzen. 

Todd Terje

Høydenfestivalen hadde en fantastisk avslutning med DJ Todd Terje. Jeg drakk min første øl for festivalen (man bør visst ikke drikke når man tar smertestillende) og hadde det veldig gøy på dansegulvet. Ølen var forresten, som lovet, ganske billig (for en festival å være). Inne i folkemengden var det tett, men ikke trangere enn på de fleste stedene i fadderuken. Jeg fikk også tid til å danse litt utenfor mengden og der var det god plass til å danse skikkelig.

Karakter

Det var mye god musikk, god stemning, rom for dansing og et ekstremt vakkert areal. Men, med ingen glutenfri mat og en altfor lang “quiz”, vil jeg vurdere festivalen til en C.