Om det er én film du skal se på kino i høst, så er det denne. Den islandske ressigøren Rúnar Rúnarsson fanger ved bruken av analogt kamera de rå følelsene hos sine karakterer og det vakre islandske landskapet på mesterlig vis. Resultatet er en film som oppleves ekte og gripende om sorgen og dens kompleksitet.
Filmen handler om kunststudentene Una og Diddi som må holde forelskelsen deres hemmelig, ettersom Diddi enda ikke har slått opp med kjæresten Klara. Da han reiser for å gjøre nettopp dette, skjer det en forferdelig ulykke. Una må takle sorgen samtidig som en uvitende Klara kommer på besøk. Filmen tar for seg klassiske tema som forbudt kjærlighet og død. Den unngår likevel å være hverken forutsigbar eller klisjéfylt. Forholdet som utvikler seg mellom karakterene er både sårt, vondt og vakkert. Jeg opplever at filmen handler vel så mye om kjærlighet som om sorg. Det er med andre ord voldsomme følelser i sving, men uten at de overspilles. Jeg vil særlig trekke frem Elín Hall som gjør en enestående prestasjon i å spille Una. Rúnarsson, som selv kom og snakket etter visningen på BIFF (Bergen internasjonale film festival), fortalte om livets kompleksitet og hvordan det fremstilles på film. Han snakket også om “the many faces of grief” – sorgen rommer så mangt. I tillegg er det komplekst på den måten at det oppstår et hierarki i sorgen, som handler om hvem som har rett til å føle på hva. Dette er det trolig mange som kan kjenne seg igjen, på tross av særegenheten til handlingen i filmen. Jeg gikk ut av kinosalen i stor beundring for filmen og de som stod bak, både litt oppskaket og i glede over den fine opplevelsen. Jeg vil anbefale enhver som har mulighet til å sette av en mørk novemberkveld for å se denne perlen av en film!
Filmen kan ses på norske kinoer 1. november.
LJÓSBROT
- Regi: Rúnar Rúnarsson
- Utgiver: Arthaus
- Sjanger: Drama
- Språk: Islandsk
Skribent
