Illustrasjon: HK. Røynestad
/
5 min lesetid

Det polariserte USA – konspirasjonsteorier og frykt

Når man tenker på en konspirasjonsteoretiker, ser kanskje mange for seg en ensom fyr som bor i kjelleren til foreldrene sine, og som har et generelt hat for verden – men i sosiale medier sin tid, er ikke dette lengre en realitet. Konspirasjonsteorier tilhører ikke lengre den isolerte, men kan være til stede i alle dine medmennesker. Konspirasjonsteoriene i USA startet i hovedsak når John F Kennedy ble skutt i 1963, hvor 2 av 3 mente at Kennedy var et offer for en skjult sammensvergelse (AI Jazeera English, 2022). Men hvorfor var det så mange mennesker som ikke trodde på allmennkringkasterne og myndighetene sin forklaring? Hva er rollen til konspirasjonsteorier i det polariserte USA og hvordan har disse idéene spredd seg?

 

QAnon

Et av mine første møter med det polariserte USA var i dokumentarserien “UXA” hvor programleder Thomas Seltzer besøkte ulike familier i USA for å se hvordan ulike politiske syn og konspirasjonsteorier påvirket det amerikanske folket. Vi møter blant annet filmskaperen Sean Donnely, som har mistet moren til konspirasjonsteoriene (Seltzer, 2022). Dokumentaren skapte en bevissthet hos meg om hvor polarisert USAs befolkning er, som gjør at jeg ofte legger merke til den polariserte baktanken i amerikanske nyheter.  I USA har QAnon mye å si for den politiske uroen. Det er en sammensatt høyreradikal teori som forkynner at Donald Trump er i kamp mot en ond elite som består av media, demokrater og kjendiser som tydeligvis er “elite satan-worshipping pedophiles” (Wendlings, 2021). QAnon er så å si ‘mainstream’ konservatisme i dag. Ifølge NRK (Holm, 2021) tror 15% av alle amerikanere på QAnon. Det er omtrent 49,9 millioner mennesker. Det er omtrent 10 ganger Norges befolkning. Dette er tall fra 2021, men i lys av denne statistikken er det liten tvil om at USA var polarisert, og jeg ser for meg at tallene er enda høyere i dag. 

Mistillitt til staten som rot

Hvordan får man såpass stor mistillit til sine egne statsoverhoder? USAs befolkning har egentlig god grunn til å være skeptisk. Mistilliten mellom befolkningen og myndighetene ser bare ut til å øke. I 1960 svarte 77% av amerikanere at de hadde tillit til staten. Da Trump tok over for Obama i januar 2017 var tallet nede i 15% (AI Jazeera English, 2022). Det finnes flere konkrete tilfeller hvor befolkningen har blitt lurt. Et eksempel er da Bush-administrasjonen med støtte av amerikansk media invaderte Afghanistan og senere Irak, som hevn for terrorangrepet 11. september 2001. Dette kunne vært et tema i artikkelen i seg selv, men jeg vil ikke gå nærmere inn på det her. Når dette er standarden, er det kanskje naturlig for borgerne å være skeptiske. Problemet oppstår når den sunne skepsisen går over til en sterk frykt for at myndighetene konstant lyver og driver politisk virksomhet  til egen vinning. Det tydeligste eksempelet på dette er kanskje stormingen av kongressen i januar 2021. For meg kan hele hendelsen forstås som et resultat av en konspirasjonsteori. QAnon-ideologien som påstår at Donald Trump er den eneste rettmessige presidenten. De mener også at det vil være en «stolen election” hvis han ikke vinner. Når narrativet er så sterkt, og Trump sitter på twitter og sier “they are trying to STEAL the election”, er det klart at desperate QAnon tilhengere tyr til drastiske handlinger i redsel for deres land, frihet, liv og helse (Trump 2020). 

Media som en konspirasjonspådriver og fryktskaper

Men hvorfor er det sånn at noen blir mer eksponert for konspirasjonsteorier, enn andre? Etter min mening, er sosiale og konvensjonelle medier et tydelig svar på dette. Mistilitten til staten har skapt et svakt punkt hos enkelte individ hvor konspirasjonsteoriene kan feste seg. QAnon oppstod selv på nettforumet 4chan, kjent for å spre konspirasjonsteorier. Selv om QAnon virker ekstrem, kan det gi trøst og løsninger på opplevelsen av uløselige problemer i politikken. Når man ser på bildet i sin helhet virker ikke redselen deres unaturlig. Når det er tilsynelatende såpass store forskjeller mellom republikanerne og demokratene, er det kanskje ikke så rart at det er en frykt for at verdiene til det motsatte partiet vil påvirke ens eget liv. Det ustabile forholdet mellom partiene og velgerne skaper kaos og redsel. Det blir det perfekte miljø for konspirasjonsteorier. I UXA møter vi Zak Paine, som driver podcasten Redpill78, der han forteller om QAnon sitt ‘sanne budskap’ (Seltzer, 2022). Det er ikke bare sosiale medier og private nyhetskanaler som sprer alternativ sannhet i statene. Nyhetskanalen Fox News er kjent for å være Trump-positiv og fremme konservative idealer. Det er vanskelig å finne en upartisk kilde i amerikansk media, for hver eneste kanal vil som oftest foretrekke en side. Men dette kan jo også sies om alle andre mediatyper. Finnes det egentlig en objektiv kilde? I Norge er media veldig negativt innstilt mot Trump. Påvirker dette hvordan vi oppfatter han? Det finnes utallelige podcaster, innlegg, og media reportasjer som driver med politisk manipulasjon. Da er det kanskje ikke så rart at mange velger å tro på QAnon i en situasjon preget av frykt? Hva gjør vi ikke for å bevare vår egen sikkerhet og komfort? Etter min mening, ville ikke konspirasjonsteorier hatt et like stort grep på USA, om det ikke var for media som sprer konspirasjonsteorier på begge sider. 

Algoritmene i sosiale medier spesielt har en stor rolle i hva vi blir eksponert for. Har du noen gang merket at feeden din på TikTok er så godt tilpasset til akkurat dine behov? Algoritmene vil alltid sørge for at det som dukker opp er relevant for deg, basert på hvilke videoer de interagerer med. Se for deg at en amerikaner får opp en video av Zak Paine som forteller om alt det forferdelige han mener vil skje om demokratene vinner. Kanskje individet opplever en mistillit til staten, og synes derfor det er noe sant med innholdet og gir videoen en “like”. Til slutt skapes det et ekkokammer hvor man kun ser innlegg som støtter ens eget verdensbilde. Det er dette som skjer med alt innhold på nett. Kan vi i det hele tatt stole på våre egne meninger, eller handler alt om hva vi har blitt eksponert for? Det finnes jo ingen universell enighet, men vi vil fortsatt mene at våre politiske synspunkter er sant og riktig. En demokrat vil mene republikanerene er farlige for landet, det samme vil en republikaner mene om demokratene. Spesielt når det er sterk strøm med alternative fakta og påstander, er det klart at man vil være usikker på hva som er sant, føle seg truet og være tilbøyelig til å tro på det som måtte dukke opp i feeden.  

Jeg forstår hvorfor noen lar seg påvirke av konspirasjonsteoriene, men det er ikke en god ting og jeg er selv svært skeptisk til det konspirasjonsteoriene presenterer. For å ha et velfungerende demokrati er man avhengig av tillit mellom stat og befolkning. Mistillit og mangelen på en felles virkelighetsoppfatning blant amerikanerne kan rive i stykker det amerikanske demokratiet.

Illustrasjon: HK. Røynestad

 

Kildeliste

Al Jazeera. “The Truth illusion| Al Jazeera investigation .” 51:53. Dokumentar. 16. mai, 2022. https://www.youtube.com/watch?v=_d0URbems8M.

Holm, Gro. 2021. “Meningsmåling: QAnon like populær som store religiøse retninger.” NRK, 29. mai, 2021. https://www.nrk.no/nyheter/15-prosent-tror-pa-qanon-i-usa-1.15514114.

Seltzer, Thomas. “Løgnlandet.” Episode i dokumentarserie. NRK. UXA – Thomas Seltzers Amerika. 52:03. 18. oktober, 2022. https://tv.nrk.no/se?v=MUHU07000121.

Trump, Donald. 2020. “We are up BIG, but they are trying to STEAL the Election. We will never let them do it. Vote cannot be cast after the Polls are closed!” Twitter/X, 4. november, 2020. https://x.com/realDonaldTrump/status/1323864823680126977.

Wendlings, Mike. 2021. 6 Januar “QAnon: what is it and where did it come from?” BBC, 6. januar, 2021. https://www.bbc.com/news/53498434.

Skribent

Forrige artikkel

Den beste filmen du aldri får se