Eg er i Teglverket. Som alle andre her har eg alt fokus på scena, ensar ikkje kven som står ved sidan av meg. Det er berre ein halvtime, men det er ei reise. Eg er i skogen. Eg ser ingen, det er berre silhuettar. Lysbrytingar ned mellom trea, strobelys. Men eg ser lyd, den er her, omringer meg, eller kjem ut frå meg, gjennom meg, løftar meg opp mellom trea og ut frå lysninga. Det er skodde her og eg er under bakken i ein skandinavisk storby, det er her ting skjer og dei som veit dei veit, og lyden er framleis inni meg og lager bølger i kroppen min og eg kjenner kor sterk eg er. Og i denne styrken hugsar eg mjukheita di og vil være nær deg men først når eg ser at du treng meg. Eg er tilbake i Tegl og alt er ekte. Tunge trommer og fløyte, Vetle Junker og Grieg, mann på lyd og dame på lys – det berre funkar.
Foto: Anna Oma Færøy / Vill Vill Vest
Amalie Holt Kleive – vokal, synth, tamburin, komposisjoner
Rakel Emhjellen Paulsen – vokal, tverrfløyte
Martin Wright Thorsen – trommer
Jakob Sønnesyn – bass, kor
Vetle Junker – synth, kor og elektronikk
Michael E. Bjørnaali – lyd
Silje Grimstad – lys
Hei, hei! Er du samfunns- eller kulturengasjert? Har du lyst til å være med på…
Selvrealisering handler om å få utnyttet våre evner og potensiale fullt ut, og å jobbe…
Hypen er stor rundt Sofia Coppolas nye film. Filmen er kanskje det beste arbeidet hun…
Som student har de færreste mulighet til å ha kjæledyr på hybelen. Likevel kjente jeg…
Det er ofte jeg undrer over min egen tilværelse. Finnes det egentlig en mening for…
Hvilken rolle spiller det om tittelen er god? Ingen jeg kjenner bryr seg om hverken…