Foto: Anna Oma Færøy / Vill vill vest
1 min lesetid

Anmeldelse Vill Vill Vest: Amalie HK

Eg er i Teglverket. Som alle andre her har eg alt fokus på scena, ensar ikkje kven som står ved sidan av meg. Det er berre ein halvtime, men det er ei reise. Eg er i skogen. Eg ser ingen, det er berre silhuettar. Lysbrytingar ned mellom trea, strobelys. Men eg ser lyd, den er her, omringer meg, eller kjem ut frå meg, gjennom meg, løftar meg opp mellom trea og ut frå lysninga. Det er skodde her og eg er under bakken i ein skandinavisk storby, det er her ting skjer og dei som veit dei veit, og lyden er framleis inni meg og lager bølger i kroppen min og eg kjenner kor sterk eg er. Og i denne styrken hugsar eg mjukheita di og vil være nær deg men først når eg ser at du treng meg. Eg er tilbake i Tegl og alt er ekte. Tunge trommer og fløyte, Vetle Junker og Grieg, mann på lyd og dame på lys – det berre funkar.

Foto: Anna Oma Færøy / Vill Vill Vest

 

 

Amalie Holt Kleive – vokal, synth, tamburin, komposisjoner
Rakel Emhjellen Paulsen – vokal, tverrfløyte
Martin Wright Thorsen – trommer  

Jakob Sønnesyn – bass, kor
Vetle Junker – synth, kor og elektronikk
Michael E. Bjørnaali – lyd
Silje Grimstad – lys

Skribent

Legg igjen et svar

Your email address will not be published.

Forrige artikkel

Vi skal ikke slumre bort tyveårene

Neste artikkel

Kleint å være keen, kult å være kald