Samviten

Juvenoia, eller hvorfor du tror ungdom nå til dags er verre enn det de er.

ILLUSTRASJON: Yiren Fang

Det er feil. Du var mye verre enn ungdom nå til dags. De jobber hardere, vet mer og driter seg ut mindre enn deg, men fordi de ikke vet hva fasttelefon er suger de visstnok.

Du lider av Juvenoia eller “en overdreven frykt for innflytelsen av sosial forandring for barn og unge”, og det er vel greit så lenge du vet at du er et offer. Begrepet ble først brukt i 2011 av den amerikanske sosiologen David Finkelhor, og beskriver den generelle frykten en eldre generasjon kan føle om en yngre. Juvenoia er som det meste av annen menneskelig oppførsel ganske irrasjonelt, men Finkelhors forklaring bunner i evolusjonsteori.

Du vokste opp under visse forhold. Si at du for eksempel syklet bort til vennene dine og spurte foreldrene om de var hjemme framfor å sende dem en snap, eller hva i helvete kidsa driver med. Du har klart deg greit, dermed må alt dette tant og fjas ungdom driver med være feil, og i ytterste konsekvens, uetisk. Det kan være at det er en klar evolusjonsfordel å til enhver tid være nervøs for alt kidsa eller de små drittungene som startet på UiB denne høsten, driver med. En slags instinktiv konservatisme satt inn som et fåfengt forsøk på å sørge for at podene klarer seg, slik de engang gjorde.

Juvenoia er altså ny terminologi, men fenomenet har eksistert siden tidenes morgen.  Det første dokumenterte tilfellet er intet mindre enn Sokrates. Da han valset rundt i antikkens Hellas var disse ungdommene late og brydde seg alt for mye om enkle gleder:

“Dagens ungdom elsker luksus, de har dårlige manerer, de viser ingen respekt for sine eldre og elsker snikksnakk fremfor fysisk fostring. Barna har blitt tyranner, ikke lenger tjenere i sine hjem.”

Som en slags forherliget Sanna Sarromaa (Red. Anm. finsk forståsegpåer i Dagbladet) valset han rundt og erklærte ditt og datt. Det kan virke som hans samtid hadde lite til overs for Juvenoia –  han ble som kjent dømt til døden for “korrupsjon av unge sinn”.

Juvenoia har så fulgt mennesker like sikkert som død og skatter. Et elegant eksempel er en sak fra The Journal of Education 1907, hundre år før jeg fikk min første murstein fra Nokia:

“Vår moderne familiesamling, stille rundt peisen, hvert medlem av familien med nesa begravd i et eksemplar av sitt favorittmagasin”.

Eller denne saken om vår stadig mangelfulle kommunikasjon:

“Kunsten å skrive brev er døende. Når et brev kostet ni pence skulle man gjøre prisen verdt, men nå er alle for opptatte for slik gammeldags korrespondanse. Vi kaster ut mengder med raske korte notater istedenfor for å sette oss ned for å ha en ordentlig samtale over et skikkelig stykke papir.”
Sunday Magazine 1871.

“Men Torstein” sier du kanskje, “jeg hater ikke alle som er yngre enn meg. Jeg er en kul hipp fyr/fyrinne som aldri kunne tenke seg å hate Skam eller noe.”

For det første, ikke snakk til bladet ditt, det ser rart ut. For det andre; det kommer til å skje deg og, om ikke for Juvenoia, så er du snart også et offer for den kognitive biasen, eller systematiske feiloppfatningen som kalles rosy retrospection. En kognitiv bias som nesten er mer irriterende enn confirmation bias, spesielt når mennesker prøver å overbevise deg om at Fleksnes på noe som helst tidspunkt har vært morsomt.

Du vil, når du blir eldre, din unge lille tullete førsteårsstudent, huske fortiden som disproporsjonalt bedre enn det den faktisk var, eller som jeg kaller det “pokemonproblemet”. Du som meg, husker sikkert de ettermiddagene du lå foran TVen og mistet besinnelsen over hvor kule alle programmene på Fox Kids var. Jeg er imidlertid rimelig sikker på at hvis du noensinne så noen av dem igjen, vil du bli dypt skuffet over hvor dum du var som barn. På tross av at bestemoren din insisterte på at du var glup. Som en hovedregel må du faktisk betingelsesløst unngå alle former for underholdning du ble utsatt for da du var liten. Om de noensinne ga deg noen form for glede må du sky dem som pesten. Ikke se på Oggy og Kakkerlakkene, Flukten Fra Dyreskogen eller Noas Øy. Og hold deg til helvete unna Disney. Poenget er at det er helt sinnsykt at det finnes voksne mennesker som vil gå i døden for Pokemon, et fenomen som ble funnet opp for å selge plastfigurer og glinsende papir. Det kan umulig ha vært så fantastisk.

Da er du advart. Og hvem er jeg til å komme med slike spådommer? Jeg er et offer.
En dag da jeg satt foran pcen min og snekret på en presentasjon om høyrepopulisme, sendte en finsk venninne en link. Det var en gif av kongefamilien, og i den gjorde en av podene et eller annet med armene.
“Hva er dette?” spurte jeg.
“Det er den norske kongefamilien.”
“Hva med den norske kongefamilien?”
“Se.”
“Se hva?”
“På han yngste der.”
“Hva med han yngste der?”
“Han dabber.”

Jeg ble sur. Jeg ble faktisk sint, hva i helvete er dabbing? Åja, en teit møkkagreie jeg må drive å forholde meg til. Jeg var sint resten av dagen.

Vi kan egentlig diskutere sosiologiske og psykologiske fenomener til vi alle selv blir ofre for Juvenoia, men fundamentalt handler det vel mest om misunnelse. De unge drittungene skal bygge en verden etter meg, de skal ha opplevelser og muligheter jeg ikke har eller noensinne vil ha. De skal se meg sakte forfalle til jeg ikke lenger gidder å lære meg de nye tingene, blir inkontinent og begynner å krangle med bussholdeplasser (ikke spør). De skal tørke meg i rævva og fortelle meg at jeg, som alle andre gamle, er søt, men ikke helt skjønner denne greia alle bryr seg om. Og så skal jeg dø. Og de skal fortsette å leve. Men de måtte aldri huske nummeret til foreldrene til Tobias, han som bor rundt svingen og har en mamma som jobber i DnB, så de suger. Det eneste man kan gjøre er å forakte alle som er gamle. Eller i det minste ha en sunn skepsis til alle autoritetsfigurer. Unntatt forskere da naturligvis, det skulle jeg ønsket dere stoppet med; motstandere av faktumene: klimaendringer skjer, vaksiner redder liv og jorden er rund.

Du er på tross av alt Sanna Sarromaa, Sokrates eller noe en annen tilfeldig idiot i kommentarfeltet til VG, kan finne på å kalle det nåværende klimakset av all menneskelig historie. Du er produktet av tusenvis av år av akkumulert kunnskap, du er per definisjon bedre enn alle som kom før deg. Med mindre du er gammel, for oss er alt håp ute.

Heldigvis for oss var noe av det de gamle drittsekkene sa verdt å høre på. Jeg mistenker at George Orwell på et eller annet tidspunkt ble lei av å ha rett hele tiden:

“Hver generasjon tenker at de er mer intelligente enn de som kom før dem og visere enn de som kommer etter”.

Saken er “inspirert” av youtubesnakkefjes Michael Stevens aka Vsauce, med sitater fra Finkelhor, Sokrates og George Orwell alle fritt oversatt av undertegnede. Det er millioner av eksempler på Juvenoia overalt men hvis du bare kom hit for nostalgia skal du sannelig få. (For nett, for magasin:)

Saken er inspirert av Michael Stevens videoessay på samme tema: https://www.youtube.com/watch?v=LD0x7ho_IYc&t=2s

Sitat fra Finkelhorn: Finkelhorn, D. (2011): The Internet, Youth Safety and the Problem of “Juvenoia”   

Sokrates Sitat fra Sokrates på Goodreads: https://www.goodreads.com/quotes/63219-the-children-now-love-luxury-they-have-bad-manners-contempt

Orwell fra Wikiquotes: https://en.wikiquote.org/wiki/George_Orwell   

Skribent