Vår generasjons hodepine

Har du en innlevering til i overimorgen? Ikke tenk på det, øl i kveld! Ikke oblig forelesning? Slumre et par timer til! Se på oss! Fulle av stress og eksamensangst, med alt for lite tid til alt vi skulle gjort, scrollende rundt med hodet ned i mobilene, med en konsentrasjonsevne under IQ-nivået i Ex On The Beach.

ILLUSTRASJON: Tuva Røisli

Studenter er verdensmestre i kunsten å utsette. Vi skyver gjøremål foran oss så lenge vi kan, og blir så hjelpeløst oppgitt og full av angst når deadline nærmer seg. I effektivitetssamfunnet er den paradoksale hodepinen prokrastinering. Hvorfor i alle dager kaster vi bort tid på denne måten? Er prokrastinering blitt det nye studentsyndromet?

Denne teksten, for eksempel, skulle vel strengt tatt vært med i forrige semesters magasin. Men som Mark Twain sa: hvorfor utsette til i morgen det du kan utsette til i overimorgen?

En sikker oppskrift på et ulykkelig liv

Prokrastinering er, som mye annet vi mennesker driver på med, fullstendig irrasjonelt. Selve definisjonen på prokrastinering er i følge professor i psykologi på UiT, Frode Svartdal, når vi velger å utsette å gjøre ting selv om vi vet at utsettelsen vil få negative konsekvenser for oss. Det handler altså om at vi med viten og vilje setter oss selv i en tidsklemme. Vi gjør det nå i mye større grad enn man gjorde for 20 år siden, og studenter er de største synderne. I følge en undersøkelse som Svartdal og hans kollegaer har gjort på området, prokrastinerer opp til 95% av studenter fra tid til annen. Litt uskyldig Facebook-scrolling og Netflix-titting når vi egentlig skulle skrevet en oppgave kan altså de aller fleste av oss kjenne seg igjen i, men hva er egentlig konsekvensene av slik latskap?

En rekke forskere har forsøkt å forstå prokrastinering, og konklusjonen er at kronisk utsettelse er veldig selvødeleggende. Det forbindes blant annet med angst, anger, depresjon, stress og lavere mestringsfølelse. Det er også vist at de som prokrastinerer mye har en mer kritisk, negativ og dømmende selvoppfatning. Prokrastinering er altså en sikker oppskrift på et ulykkelig liv- så hvorfor i alle dager gjør vi det?

Fra nomade til snapchat-junkie

Vår tilbøyelighet til å utsette gjøremål forklares i evolusjonspsykologien med at urmennesket var impulsive dyr. I nomadesamfunnet måtte en kaste alt en hadde i hendene for å utnytte et hvert potensielt måltid, eller ligg, i kampen for å overleve. I 2018-samfunnet vil disse impulsene føre til overvekt og me-too-overskrifter og bør helst unngås. Heldigvis har den impulsive, følelsesstyrte, irrasjonelle delen av hjernen vår; amygdala, fått en veileder i hjernedelen frontallappen, som hjelper oss å tenke konsekvenser og ta rasjonelle beslutninger. Det er altså mulig å avstå fra fristelsen for å tafse i køen utenfor Heidi’s, og vi ikke kaste alt vi har i hendene for den kebaben på veien hjem, selv om mange åpenbart er villig til å kjempe med nebb, klør og nøkler i nettopp denne aktiviteten. På samme måte evner vi egentlig å skrive ferdig en oppgave uten å umiddelbart agere på alle impulser hjernen sender oss om å «bare sjekke vg.no» eller «bare ta ei litta powernap». Vi har altså sånn sett bedre forutsetninger enn våre forgjengere. Takk gud for evolusjonen!

Men en utfordring som 2018-mennesket har i større grad enn urmennesket, er alle tilgjengelige distraksjoner. I teknologisamfunnet er vi hele tiden oppkoblet og påkoblet, og flere undersøkelser viser at studenter i gjennomsnitt bruker like mye tid på skjerm som på søvn i løpet av et døgn. Teknologien er utviklet og innrettet slik at belønningssenteret i hjernen får stjerner i øynene av push-varslingene, og vi bare må sjekke, scrolle, litt til. Det finnes alltid en ny instastory, en uendelig, meningsløs facebookfeed og en rekke nyhetsartikler en halvveis kan lese seg igjennom i stedet for å lese Platons huleligning. Det er gjort forskning som viser at dataspill får dopaminnivået i hjernen like høyt som i amfetaminrus, og det er dopaminen som gjør begge deler avhengighetsskapende. En skal altså ikke undervurdere en snapchat-junkie.

Selvdisiplin

Og vi kan skylde på dopamin til vi runder Netflix, men realiteten er nå en gang slik at det er vi som står igjen med en halvferdig bachelor, kredittkortgjeld, en to-do-liste som vi aldri ser enden på, og angst opp etter ørene. Hva skjedde med selvdisiplin? Har vi byttet selvkontrollen ut med fjernkontrollen? Milleniums-generasjonen har vokst opp i underholdningssamfunnet, og aldri lært at vi må yte for å nyte, og den reglen der. Vi forventer mer glamour enn slit i alle livets sammenhenger, og idealene om hardt arbeid og viljekraft ser vi på en Netflix-dokumentar om The American Dream mens vi bare utsetter å lese en liten time til.

Tilstandsrapporten for høyere utdanning fra 2018 viser at under halvparten av oss(!!) fullfører bachelorgraden på normert tid. Så, jeg etterlyser herved innføringskurset Selvdisiplin 101 på Universitetet. Første leksjon: Selvdisiplin handler om å motstå fristelser som gir vinning på kort sikt, for å oppnå langsiktige mål. Bruker du opp hele stipendet på champis eller smågodt den første helgen, får du et kredittkort-problem mot slutten av måneden. Og, utsetter du å lese til absolutt siste slutt, ligger du full i angst i fosterstilling før eksamen, og har dessverre kun deg selv å skylde. Som min venn Remy (femårig bachelorstudent) sa: du kan konte eksamen, men du kan ikke konte livet.

Så til alle oss som sjekker Facebook ti ganger i løpet av en forelesning, heller trykker «neste» på netflix enn å skrive ferdig en oppgave, legger regningene nederst i skuffen, utsetter treningsøkten «bare til i morgen»: forskerne slår fast at selvkontroll er en mye viktigere faktor enn intelligens for å lykkes.

Men håpet finnes, heldigvis! Nettsiden stickk.com anbefales til alle håpløse prokrastinerere. Nettsiden lar deg legge inn dine mål- det kan handle om trening, lesing, sparing- alt du burde gjøre, men aldri får gjort. Dersom du ikke gjennomfører vil nettsiden donere penger til et valgfritt u-veldedig formål du er i mot.Du kan velge mellom en rekke organisasjoner, som eksempelvis er i mot abort eller mot homofilt ekteskap. Plutselig har du gjort prokrastineringen din om til et samfunnsproblem, og samvittigheten din vil øve opp selvkontrollen, jeg lover!

KILDER:

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2018, https://studenthelse.no/heltaerlig

Tilstandsrapporten fra høyere utdanning 2018

Psykologitidsskriftet #8, 2014, «Prokrastinering- hvorfor studenter utsetter ting, og hvordan utsettelse påvirker velvære og helse.»

Podcasten positiv psykologi med Benjamin och Emilie, episode 11 om prokrastinering