Sofie Kullerud er millenial og moteentusiast. Hun er også masterstudent i sosialantropologi og på ferten av en ny nisje innenfor faget.
Visste du mye om hva sosialantropologi var før du begynte?
Nei, jeg visste ikke hva det var, bortsett fra at det handler om mennesket i kultur. Jeg liker at antropologi handler om selve mennesket i ulike samfunnsmessige og kulturelle sammenhenger.
Ja, fordi det er vel nettopp det som er spennende med sosialantropologi. At det handler om hva et mennesket er ut i fra ulike sammenhenger. Som en slags kulturell psykologi. Du er ferdig med bachelorgraden din og i høst begynte du på master. Hva skal du skrive om?
Tema skal være mote og trender. Jeg var veldig inspirert og drev med mye kreativt på fritiden når jeg bestemte meg for tema, noe som fikk meg til å tenke på de kreative aspektene ved samfunnet. For eksempel ville jeg se på kunst som en uttrykksform i en sosial kontekst. Dette gjorde meg interessert i hvordan kunstnere arbeider og hvorfor de gjør som de gjør, dessuten hva konsumentene får ut av kunsten. Jeg ville se på de påvirkende faktorene til kunsten og hvordan de eksisterer i forhold til hverandre. Da jeg kom på veiledning fikk jeg høre at det ikke ville fungere i ren antropologisk sammenheng. Så jeg bestemte meg for å utarbeide ideen min og se på selve strukturen. En av foreleserne mine, Olav Smedal, ble fascinert av moteaspektet i det planlagte prosjektet mitt. Det var akkurat den delen som engasjerte meg mest også. Jeg så på det i en antropologisk sammenheng, leste relevante tekster i aviser og fikk mye hjelp og inspirasjon fra Smedal. Dessuten har jeg mange i omgangskretsen min som inspirerer meg.
Fordi du står vel ganske alene på instituttet når det kommer til tematikken du ønsker å fordype deg i? Resten av SV-fakultetet tenker jo, med bakgrunn i egne erfaringer, at sosialantropologi er litt hula-hula og at vi fokuserer mer på jungel og ørken enn på urbane felt?
Jeg står ganske alene i tematikken min, men det er veldig lite klassisk antropologi på mitt masterkull. Det viser at folk kanskje er litt lei av stillehavsøya som forskningsfelt. Vi vil se på urbane, mer moderne aspekter av samfunnet. Det er gøy. Jeg har jo valgt en mer moderne antropologisk retning og skal forske i en by. Jeg har valgt å skrive om noe jeg synes er spennende og faktisk bryr meg om, ikke bare noe jeg later som er spennende på grunn av instituttets historie som svært relevant når det kommer til for eksempel stillehavsforskning. At jeg fikk lov til å skrive om noe som virkelig engasjerer meg er veldig gøy. Det finnes til og med en retning innen faget som heter designantropologi, selv om jeg er usikker om prosjektet mitt går under den grenen av sosialantropologi. Men at det finnes, åpner en helt ny verden for meg.
Vi har én metode, nemlig feltarbeid. Jeg skal reise til en by og være der i seks måneder og ta kontakt med folk som kan være relevante for prosjektet mitt. Jeg skal fokusere på trender. For eksempel ”normcore” og postsexy, trender som startet med at folk ville handle brukt og fokusere på miljøet.
Det er spennende å se hvordan det startet som noe som gikk ut på å handle brukt, på grunn av for eksempel miljømessig engasjement. Selve stilen det resulterte i ble til slutt så populær at store kleskjeder gjorde det til fast-fashion. Stilen som kanskje ble til fordi brukte klær ser slik og slik ut, ble adoptert av kjeder som Hennes & Mauritz og Weekday og solgte nye klær med ”gammelt” uttrykk. Da har man en estetisk trend som startet som et ideal.
Jeg liker hvordan designeren, konsumenten og samfunnet appellerer til hverandre. Du har for eksempel samarbeidet mellom Fjällräven og Acne Studios. Det er et interessant eksempel på en ny tendens, der du har Fjällrävens jakker som er “pappa-stil”, men Acne Studios har hengt seg på og gjort det til mote. Jeg vil finne ut av hva som er den sosiale konteksten for trender og hvordan designer, konsument og samfunn hører sammen.
Mitt feltarbeid skal selvfølgelig foregå i et urbant miljø der jeg håper på å møte ”influencere” som har et typisk gatemote-uttrykk og designstudenter ved Kunsthøyskolen i Oslo. Dessuten har de en ansatt antropolog ved KhiO som jeg gjerne vil ta kontakt med. Jeg skal ta utgangspunkt i journalister som har skrevet om trend og samfunn.
Det klassiske spørsmålet er og blir, hva kan du bruke en master i sosialantropologi til?
Jeg vil bruke kunnskapen min fra masterarbeidet mitt til å drive med noe kreativt. Jeg hadde et år der jeg kun tok små fag i antropologi i stedet for å reise på utveksling. Jeg lærte vanvittig mye om klima, olje og antropologien rundt det. Det var veldig gode fag, men det er ikke det jeg vil drive med selv. Vi har mange interessante vinklinger og fagfelt på instituttet, så snart er det vel min tur til å ha et minifag i designantropologi?
FOTO: Malin Kvamme
Skribent
