Samviten

Menneskers påvirkning på naturen og jordens ressurser truer fremtidens landbruk. – I en krisesituasjon vil vi slite med å kunne produsere mat til oss selv, forteller seniorforsker Anne-Kristin Løes. 

FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) melder at verden i snitt bare har 60 avlinger igjen før jorden er så utarmet at det ikke er mulig å dyrke i den lenger. De påstår at om vi skal holde følge med matbehovet på planeten, trenger vi 6 millioner hektar med nytt jordbruksareal hvert år. Per dags dato mister vi derimot daglig jordbruksarealer. Det er åpenbart at vi beveger oss i feil retning.

Det er allmenn kjent at vi i fremtiden vil slite med å produsere nok mat til jordens stadig voksende befolkning. Likevel er mange uvitende om hvor utfordringen egentlig ligger. Hvorfor sliter landbruket?

Hovedproblemet er at det er stor mangel på dyrkbar jord, og dette problemet vil kun øke om landbruket, og måten det drives på, ikke endres. Det snakkes om utarming av jorden, men hva vil dette egentlig si?

Samviten har snakket med seniorforsker Anne-Kristin Løes fra Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) i håp om å få en bedre forståelse av hva som skjer med jorden vår.

Kort forklart, hva er utarming av jorden?

– Når vi lager store, sammenhengende jorder uten oppdeling med hekker eller åpne bekker, øker faren for at jorden blåser bort med vinden eller renner bort med kraftig nedbør. Slik erosjon er en viktig årsak til utarming av jord.

Løes forteller at dyrket jord trenger godt stell for å ikke brytes ned over tid, og at pløying og annen jordarbeiding tærer på humusinnholdet i jorden.

– Humus er stabile rester av nedbrutt organisk materiale. De gir jorden en mørk farge, samt mange gode egenskaper som evnen til å holde på vann, binde næringsstoffer, og lage aggregater som gir jorden en god struktur slik at plantene trives.

Udyrkbar jord

Løes forteller videre at det er viktig å tilføre omlag like mye næringsstoff som det man tar bort med avlingene, ellers vil jorden bli mindre fruktbar over tid. Det er akkurat denne synkende fruktbarheten som fører til utarming av jorden. Menneskene tømmer jorden for alle dens viktige næringsstoffer, og gjør den til slutt udyrkbar.

Omdisponering av jordbruksarealer nær store byer er også svært vanlig, og jorden brukes heller til veier og bygg – enn til dyrking. Globalt sett er det store begrensninger i arealer som kan nydyrkes. Mange arealer har nemlig andre viktige funksjoner som for eksempel våtmark og skog.

– Det er derfor svært viktig å ta godt vare på dyrket jord, sier Løes.

Løes forteller videre at det i varme strøk også er et stort problem at det hoper seg opp med salt i jorden. Dette er fordi fordampingen er større enn nedbøren, og salt som følger med grunnvannet opp vaskes ikke ut. Det samme gjelder overskudd av tilført næringsstoffer.

– Problemet med salt jord, eller jord som ikke lenger lar seg dyrke fordi det ikke er nok vann i området, øker etter hvert som klimaet blir varmere.

Kamp om matjorden

Løes forteller at planeten vår har en endelig størrelse, og når vi ødelegger eller bygger ned matjorden så blir det mindre jord igjen å dyrke mat på. En stor utfordring er at mye av den beste jorden legges under asfalt og betong.

– Det er blitt en stadig sterkere kamp om matjorden, med stygge eksempler på at lokalbefolkning for eksempel i Afrikanske land får vanskeligheter med å brødfø seg fordi jorden selges til internasjonale selskap.

Hun forteller at matjord er en svært begrenset ressurs, og at vi mennesker burde stelle mye penere med den enn det vi gjør i dag.

Protester og aksjoner må til

Løes forteller at det er viktig å støtte opp om ulike agroøkologiske metoder. Hun forteller at dette kan gjøres ved å for eksempel utnytte nitrogenfikserende planter til å lage jorddekke som beskytter og nærer jorden.

– I tillegg bør vi endre den ensidige oppdelingen av åkerdrift i noen områder og husdyrhold i andre, som vi ser i mange land.

Likevel er det ikke bare å knipse med fingrene. Løes forteller at for å i det hele tatt kunne realisere slike tiltak, må vi først og fremst gi bøndene både kunnskap og rammebetingelser for å gjennomføre endringene.

– I en krisesituasjon vil vi slite med å kunne produsere mat til oss selv.

For å jobbe mot dette, mener Løes at vi bør protestere og aksjonere mot nedbygging og annen ødeleggelse av matjord – spesielt i et land som Norge hvor bare 3% av landarealet er dyrket mark.

– Vi bør bevisst etterspørre mat som er dyrket med en landbruksform som tar vare på matjorden, for eksempel gjennom allsidig drift med vekstskifte som igjen tar vare på humusinnholdet.

Skribent