– Det er ikke en typisk åtte til fire jobb, sier Martin Bernsen om stillingen som presseansvarlig i PST.
Tekst: Hilde Otteren
Illutrasjon: Eric L. Risbakk
År 2000. Bernsen sitter på Naturhistorisk museum. Med en master i medievitenskap fra Universitetet i Bergen, var planen å bli medieviter. Fullføringen av mastergrad sammenfalt med at IT-boblen sprakk. Raskt stigende aksjekurser, risikoinvesteringer i den hurtigvoksende IT-bransjen og NASDAQ-indeksen på et historisk høyt nivå førte til at boblen bristet. Krise, konkurser og arbeidsledighet ble et faktum i teknologiselskaper på et internasjonalt plan. Medievitere var ikke lenger attraktive på arbeidsmarkedet og Bernsen måtte ta alle jobber han kunne få. – Jeg påtok med blant annet et tekstforfatteroppdrag for latterlig dårlig lønn i et lite reklamebyrå, forteller Bernsen. På Naturhistorisk museum samlet han støv.
Studentlivet
– Jeg var vel en typisk student som mislikte 08:15 forelesningene, forteller Bernsen. Lesesalen fikk både effektive og mindre virkningsfulle besøk. – Av festlige faste høydepunkter kan jeg nevne Film & Vaffel på Hulen og Bierstube på Kvarteret, sier PSTs talsmann. Han var ikke den mest aktive studenten når det gjaldt frivillig arbeid. – Etter hvert ble jeg med i styret i Bergen filmklubb og Cinemateket. Aktiviteten i filmklubben og Cinemateket skyldtes først og fremst filminteresse. Men det var også hensiktsmessig å opparbeide erfaring og knytte kontakter som kunne bli en fordel på jobbsøkermarkedet i fremtiden.
Selv anbefaler han studenter å ta en solid utdanning innen tema en selv synes er interessante. – Dersom motivasjonen er til stede ville jeg også satset på en mastergrad. Mange interessante jobber har master som et minimumskrav og det er også greit å kunne vise til graden i lønnsforhandlinger, utdyper Bernsen og legger til at karakterene ikke vært hovedfokus i jobbene han har søkt. – Jeg tror de fleste som rekrutterer er mest interessert i om du har gode samarbeidsevner og er en hyggelig og omgjengelig person.
Mot PST
Etter et godt år med korte oppdrag ble Bernsen tipset om en 100% stilling som kampanjekoordinator for fosterhjemsrekruttering i Hordaland fylkeskommune. Men gleden var kort, ettersom stillingen var midlertidig. – Når tiden i fylkeskommunen nærmet seg slutten intensiverte jeg jobbsøkingen, fortsetter Bernsen. Dette var til liten nytte, og etter hvert måtte han utvide den geografiske horisonten. Han reiste med jevne mellomrom til Østlandet på jobbintervju. Etter tre lange måneder med NAV-støtte ble han omsider tilbudt et tre måneders vikariat med mulighet til forlengelse i informasjonsavdelingen i Barne- og familiedepartementet. – Endelig fikk jeg ordentlig bruk for utdannelsen min. Læringskurven i et departements kommunikasjonsavdeling er bratt. Jeg husker jeg ble fortalt at en får grunnfag i statsvitenskap på tre uker i departementet. Mange av de mest interessante utfordringene dreide seg om kommunikatorens rolle i skjæringspunktet mellom folkeopplysende statlig kommunikasjon og politikkens innflytelse på denne, forteller Bernsen. To travle og spennende år senere søkte han jobb i en nyopprettet kommunikasjonsenhet i PST. – Her skulle jeg være med å bygge opp kommunikasjonsplattformen til en av landets mest lukkede og myteomspunnede organisasjoner.
I PSTs kulisser
Som seniorrådgiver for pressen i PST er Martin Bernsen en av fire ansatte i kommunikasjonsavdelingen. – Grovt sett har vi fem arbeidsområder. Mediehåndtering, internett og sosiale medier, intranett, visuell grafisk profil og kommunikasjonsrådgivning til ledelsen. Mine hovedoppgaver er mediehåndtering og medieovervåkning, samt å gi råd til ledelsen om hvordan PST skal håndtere ulike hendelser, utdyper Bernsen. Mediehåndteringen i PST er en spennende og krevende jobb. – Svært mye av tiden min brukes på å ha gode og grundige samtaler med journalister, slik at mediene skal skrive og forstå mest mulig når det braker løs. Det gjennomføres terroraksjoner jevnlig, og politikere og befolkning har økende forventninger til at PST skal levere gode analyser og råd, informerer han. Dette fører til at en alltid må være oppdatert på siste nytt. – Det er ikke en typisk åtte til fire-jobb. Mediene sover aldri, og det er forventet at det svares på telefonen 24-timer i døgnet, bemerker pressetalsmannen.
Når det gjelder lekking av dokumenter som er unntatt offentlighet og feilinformasjon, er ikke PST nådig. – Det er lite rom for feil. Jeg har aldri lekket noe hemmelig, men det hender jeg kan bli litt oppgitt på irriterende journalister, sier Bernsen. Han forteller at Aftenposten siterte han som «en tydelig irritert Martin Bernsen», hvilket ikke tok seg godt ut på trykk. – Jeg ringte tilbake og spurte om de kunne stryke «tydelig irritert», for jeg var jo ikke irritert, men snakket bare veldig klart og tydelig bergensk. Dette knepet har jeg benyttet flere ganger, og østlendingene i redaksjonen lar seg lure hver gang, humrer Bernsen. Et interessant spiontriks.
Ytringsfrihet og sensur.
PST er oftere enn tidligere inventar i medias rampelys. – Det betyr ikke at vi avslører flere hemmeligheter enn tidligere, men vi er mye mer tilgjengelig for media og offentligheten, sier Bernsen. NRKs artikkel «Nordmenn har egne mapper i hemmelig IS-register» den 30. mars vitner om dette; NRK siterer PST representert av Bernsen om at de verken vil bekrefte eller avkrefte om de selv har disse listene. Bernsen fremhever at kommunikasjon fra PST skal være hensiktsmessig, og at de absolutt ikke vil informere om det de vet til enhver tid. – Et eksempel på en vanskelig avveining var terrortrusselen mot Norge sommeren 2014. Da hadde PST informasjon om at mulige terrorister var på vei til landet. Vanligvis informerer vi ikke om slike opplysninger, men dette var informasjon vi ikke klarte å avkrefte, og vi valgte derfor å informere befolkningen om trusselen. Det er aldri et mål å skape frykt, det viktigste er at befolkningen og politikerne skal ha et mest mulig korrekt trusselbilde, slik at gode beslutninger kan tas, forteller Bernsen. I kjølvannet av opplysninger om forhøyet trusselnivå ble innsatspersonell midlertidig bevæpnet, og vådeskuddene har fortsatt inn i 2016. Bernsen fremhever at en av de viktigste egenskapene når det gjelder kommunikasjon med medier er å forstå mekanismene i samfunnet og politikk. – Det er ikke en kommunikasjonsrådgivers jobb å ha en mening om et tema, men å kunne forutsi hva som blir konsekvensene når disse meningene formidles, forteller Bernsen. En av PSTs ønsker og kommunikasjonsmål er at informasjonen rundt deres saker skal være mest mulig presist. – Det er selvsagt ikke alltid mulig, siden det finnes strenge regler for personvern og mye informasjon som ikke skal ut i offentligheten. Det er derfor viktig at mediene viser ansvar og er kildekritiske når de skal dekke saker der ikke all informasjon er åpent tilgjengelig. Det er ikke alltid like gøy når vi blir tvunget til lese saker i media som vi vet er feil uten mulighet til å rette opp.
Drømmejobb?
Martin Bernsen forteller at det innen samfunnsvitenskapen er vanskelig å planlegge hvor man ender. – Det dukker alltid opp overraskende muligheter og plutselig lukker dører seg uten at du har mulighet til å påvirke utfallet. Jeg vet ikke om jeg har drømmejobben, men jeg har valgt å bli værende i PST i over 12 år, så da må den jo være bra, sier den tidligere studenten.
Skribent
