Illustrasjon: Ingrid Borvik
For noen år siden jobbet jeg med å skaffe faste givere til Røde Kors. Da fortalte jeg historien om lille Ole som levde som fattig i Norge. Han hadde det egentlig ganske greit, men han gruet seg alltid til sommeren.
Å leve som fattig
Ole gruet seg ikke fordi han hadde det så ille da, men på grunn av tiden etter ferien. Når alle kameratene til lille Ole kom hjem om sommeren hadde de masse historier om alt de hadde gjort. Noen hadde vært i Spania og badet i basseng, mens andre hadde vært på Sørlandet og kjørt båt. Lille Ole hadde vært hjemme i byen hele sommeren, og følte seg mindre og mindre.
Konsekvenser av ulikhet
Lille Ole vet godt hvordan det var å føle at han har mindre enn de rundt seg. Han lever på ingen måte i absolutt fattigdom. Likevel var ulikhetene rundt Ole vanskelig å leve med.
Stor ulikhet har mange negative konsekvenser. Dette gjelder individene det rammer, men også for samfunnet som helhet.
Stor ulikhet kan skade demokratiet ved at opphopning av rikdom kan konsentrere makt på få hender. Det kan skade økonomisk vekst, og føre til sosial uro, protester, og polarisering i et samfunn. Vi må ikke se langt ut i Europa for å finne flere gode eksempler på dette.
Lav ulikhet er noe av det som gjør Norge til Norge. Vi har lavere ulikhet enn de fleste andre land, og har med det unngått de fleste av konsekvensene over. Likevel er inntektsulikheten ventet å øke kraftig som følge av koronapandemien.
De rike blir rikere, og det blir flere fattige
Høy ulikhet har negative konsekvenser for et samfunn, men høy ulikhet rammer først og fremst individer.
Ulikheten har økt stabilt siden 1980-tallet ifølge SSB. Norge har fortsatt lav ulikhet i forhold til med mange andre land vi liker å sammenligne oss med, samtidig som vi har høyere ulikhet enn eksempelvis Island og Belgia. Det står best til med de aller rikeste. 20 prosent av alle markedsinntekter tilfaller den rikeste prosenten. Ifølge SSB-forsker Rolf Aaberge må vi til USA for å finne noe lignende.
Parallelt med den økende utviklingen i ulikhet har vi også opplevd en økning i antall fattige. I 2005 vokste 5,7 prosent av barn under 18 år opp i lavinntektsfamilier. Tilsvarende tall for 2018 var 11,3 prosent .
Dyrt å være fattig
I arbeidet med regjeringens strategi for å bekjempe barnefattigdom, intervjuet Redd Barna barn og unge mellom 12 og 18 år. Emma forteller at man ikke kan være med på morsomme ting, og føler seg derfor ofte deprimert. Tarjei sa at man merker at man er mindre verdt enn andre fordi man ikke har råd til alt, og Håkon fortalte at man slutter å bli invitert med på ting når man aldri har råd til å være med.
Sommeren 2016 fortalte jeg historien om lille Ole, men jeg kunne like gjerne ha fortalt historiene til Emma, Tarjei, eller Håkon – eller en av de andre 110 000 barna i Norge som lever med vedvarende lavinntekt. Til tross for at vi lever i et av landene i verden med lavest ulikhet er det et stort problem for dem det rammer.
Kilder
- https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/slik-maler-ssb-ulikhet
- https://data.oecd.org/inequality/income-inequality.htm
- https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/barn-som-lever-i-fattigdom/id2410107/
- NHO: Næringslivets perspektivmelding (2018)
Skribent
