/
4 min lesetid

Ny utstilling på KODE: «Brikker» byr på verdensberømt kunst og stiller spørsmål om kunsthistoriens spill

Midt i Bergen sentrum kan du nå få tilgang til verdensberømt kunst i en interessevekkende utstilling. Hvilke krefter påvirker brikkenes plass i det kunsthistoriske spillet?

Går man inn i vestibylen i «Permanenten» i Bergen, blir man grepet av de storslagne omgivelsene. At dette er et historisk bygg skapt for kunst og formidling, er det ingen tvil om. Fredag 2. desember åpnet dørene seg igjen for Bergens innbyggere og byens gjester, som de neste tre månedene er invitert til en spektakulær utstilling: «Brikker».

Kvinnelige pionérer i kunsthistorien

Historisk har kvinner blitt både usynliggjort og nedprioritert. I kunsthistorien har det også vært en skjevfordeling, hvor menn har hatt en dominerende rolle både som kunstnere, samlere og i mektige posisjoner. «Brikker» begynner sin utstilling med å gripe tak i denne problematikken, og har viet det første rommet til kvinnelige pionérer fra 1930-tallet og frem til vår egen tid. Her presenteres verk av den sentrale, franske kunstneren Louise Bourgeois, av norske Marianne Bratteli, vi blir kjent med utøvere som Barbara Hepworth, Sonja Ferlov Mancoba og mange flere. Det er et oppsiktsvekkende rom. Med røde vegger, store formater og gripende skulpturer gir dette rommet den besøkende et innblikk i banebrytende, men for mange av oss ennå nokså ukjente kunstnerskap. Å synliggjøre arbeid av og betydningen til kvinner er ikke bare viktig for å nyansere og tilføre kunsthistorien flere perspektiver. Kunstverkene er mektige, originale uttrykk, som i mange tilfeller var nyskapende i sin tid, og samtidig er aktuelle for oss i dag.  

Fra utstillingen «Brikker» på Kode 1.
Foto: Dag Fosse/KODE
Vestlandslegenden Nikolai Astrup

Den neste salen finner vi opp trappen. Etasjen introduseres med kunsten til den sentrale Nikolai Astrup. Hans liv og kunst var sterkt inspirert av naturen på Vestlandet, nærmere bestemt Jølster, der han bodde med sin familie store deler av livet. Med intense farger og penselstrøk omformet Astrup elementer fra naturen til nye motiver og mystiske skikkelser. I denne delen av utstillingen byr også «Brikker» på en fascinerende digital installasjon, som tar utgangspunkt i noen av Astrups naturmalerier. Sparebankstiftelsen DNB kjøpte hele Astrup sin samling i 2007. Den er plassert hos KODE, som har fått finansiering til å forske videre på Astrup sin kunst. Maleriene til Astrup har i det siste blitt utstilt internasjonalt, som i USA, England, Tyskland og Sverige, og mottatt svært gode kritikker. Som kunstkritiker Peter Scheldal konkluderte med i The New Yorker: «With apologies to proprietary Norwegians, Nikolai Astrup belongs to all of us now». Men dersom Sparebankstiftelsen DNB hadde valgt å investere i en annen norsk kunstner, hadde kunsthistorien sett annerledes ut da? «Brikker» spør om hva som skal til for å bli en del av den internasjonale og norske kunsthistorien.

Fra utstillingen «Brikker» på Kode 1.
Foto: Dag Fosse/KODE
Ekspresjonisme og popkunst med forbindelser til Munch

Ekspresjonismen har også fått en stor plass i «Brikker». Kunstretningen vokste fram i Europa i tiden før første verdenskrig, der det moderne livet skulle fanges i all sin intensitet gjennom en subjektiv og fargesterk fremstilling. Selv om de tyske ekspresjonistene tidlig fikk gjennomslag, tok det lang tid før de fikk plass på veggene i norske museum. Det krevde holdningsendringer og anskaffelse av friske midler. Denne utstillingen har derimot fått på plass verk av blant andre Ernst Ludwig Kirchner, Emil Nolde og Karl Schmidt-Rottluff. Det rike utvalget fra tysk ekspresjonisme gir muligheter til å se nye forbindelser til norsk kunst – og da spesielt Edvard Munch. I den internasjonale popkunsten har Andy Warhol vært helt sentral. Munch var et av hans viktigste forbilder, og i denne utstillingen får vi ser flere av Warhols grafiske trykk av Munchs motiver, som Skrik og Madonna.

Fra utstillingen «Brikker» på Kode 1.
Foto: Dag Fosse/KODE
Andy Warhol, Madonna and Self-Portrait with Skeleton Arm (After Munch), 1984.
Surrealisme og dadaisme med inspirasjon fra Norge

Videre i utstillingen blir vi også kjent med en annen tysk kunstner, Kurt Schwitters, som bodde og jobbet i Norge i flere perioder på 1930-tallet. Her til lands fikk han oppleve den ville og mektige naturen, som han brukte som inspirasjon. Dette tilføyer enda en brikke til den norske kunsthistorien. Schwitter var en del av den radikale Dada-bevegelsen, og i denne utstillingen får vi se flere verk av både Schwitter og hans kunstnerkollegaer, som for eksempel Hannah Höch som var en av opphavskvinnene til fotomontasjen. I «Brikker» kan man lære mer om metodene Schwitter brukte, som Merzbau-installasjoner hvor han ble inspirert av norske naturmaterialer og tilfeldige gjenstander han fant rundt seg. Avantgardisten Schwitters’ kunst har ifølge KODE trådt fram som et viktig bidrag i den norske kunsthistorien. Kan dette åpne for nye og mer komplekse fortellinger om norsk modernisme og samtidskunst?

Fra utstillingen «Brikker» på Kode 1.
Foto: Dag Fosse/KODE
Amerikansk fotokunst

Fotografiets visuelle og tekniske muligheter ble for alvor utforsket på 1900-tallet. Mennesker, situasjoner og arkitektur ble fotografert i ett enkelt øyeblikk. «Brikker» supplerer utstillingen med amerikansk fotokunst med interessevekkende motiver og komposisjoner. KODE viser at denne samlingen er en viktig brikke i forståelsen av utviklingen til det norske fotografiet.

Richard Avedon, New York Life #13, Harlem, 1949.
Brikker i kunsthistorien – en åpen fortelling?

«Hver brikke som flyttes, endrer kunsthistorien». Det poengteres i denne mønstringen at det kunsthistoriske spillet er uforutsigbart, der nye kunsthistorier vil oppstå når brikker flyttes og legges til i historiefortellingen. Fordelt på to plan i et av Bergens flotteste visningssteder presenterer KODE, i samarbeid med Sparebankstiftelsen DNB sin kunstsamling og MUNCH, en omfattende utstilling. Med til sammen 161 verk fra 43 ulike kunstnere, består «Brikker» av malerier, skulpturer, trykk og fotokunst fra verdensberømte og mindre kjente kunstnere. Utstillingen er også supplert med vekkende digitale installasjoner. Det er en energigivende og lærerik utstilling, og det anbefales på det varmeste å oppleve den!

OM UTSTILLINGEN:
  • Utstillingen vises i KODE 1, Permanenten, fra 2. desember 2022 til 12. mars 2023.
  • «Brikker» er et samarbeid mellom Sparebankstiftelsen DNB, MUNCH og KODE.
  • Kurator er Oda Wildhagen Gjessing (Sparebankstiftelsen DNB) og Nikita Mathias (MUNCH).
  • Alle verk som er presentert i utstillingen er en del av Sparebankstiftelsen DNB sin kunstsamling. Stiftelsen samarbeider med norske museum for å tilgjengeliggjøre kunst for publikum.
  • Utstillingen ble vist på MUNCH sommeren 2022.

Skribent

Forrige artikkel

Månedens anbefalinger: Desember

Neste artikkel

Samviten har fått ny grafisk profil!