Hvordan påvirker studenthverdagen vårt syn på distriktsopprøret?
Etter to og et halvt år i Bergen kjenner jeg mer og mer på en tilhørighet til Norges nest største by. Etter en lang periode her, så stiller jeg meg spørsmålet: Hva har skjedd? Jeg reflekterer over livet annerledes enn før og ønsker hele tiden å utvikle meg. Ikke ulikt det som skjer i Norge. Etter flere reformer har den etablerte identiteten vi kjenner blitt endret. Kulturendringer blir ofte møtt med motreaksjoner, og her er en smak av min egen.
La meg ta deg med til kjøkkenet vårt hjemme. Hjemme spiser vi laks med kokte poteter, agurk og Sandefjordsmør. Ikke kjent med sistnevnte? Sistnevnte er en delikatesse fra mitt hjemfylke, Vestfold. I hvert fall ikke Vestfold og Telemark, men nok om det. Sandefjordsmør er en saus jeg er svært glad i, men jeg har aldri laget den i Bergen. Ei heller har jeg kokt en eneste potet siden jeg kom hit.
På et eller annet punkt ble poteten bytt ut med et kulere alternativ; ris, med moderne tilbehør som soyasaus, i motsetning til potetens følgesvenn, Sandefjordsmør. Det etablerte har blitt utfordret og er ikke lenger like kult. Det er kanskje ikke overraskende at jeg som så mange andre studenter utvikler meg vekk fra det foreldregenerasjonen etablerte, men kan det være et tankekors om vi går i riktig retning? For når var sist du så noen legge ut bilder av poteter og saus på feeden sin? Trolig aldri, men sushi, sesamfrø, soyasaus, avokado, eller en form inspirerende kaffe er nok en gjenganger. Slike fenomen er med på å skape en retning for hva man bør ønske å spise.
Hva gjør disse kulturendringene med oss? Disse små endringene som kommer med en god søndagsåpen sjappe i sentrum, versus et sentrum bygget rundt lokalbutikken med yrkesutdannet kjøttskjærer. Min teori er at forskjellen danner et skille som utfordrer identiteten vår. Du dveler kanskje selv med en mer revolusjonerende venstreside fra partier som Rødt og SV, eller kanskje liberaliserende gjennom partiet Venstre: Tre bastioner blant studentvelgermassen. Er dette en retning du kanskje vil gå politisk? Her jeg vil utfordre deg litt. Tillatt deg å smake på de gamle smakene igjen.
De overnevnte partiene er ofte de man kan kalle progressive. Et fint ord for fremtidsrettet med unike syn på saker som sosiale forskjeller, grønn utvikling og lokal identitet. I dette tilfellet representerer de soyaen og avokadoen i politikken, men det er kanskje derfor vi glemmer det vi kommer fra og derav de partiene som har fått en oppsving hjemme. Det er her saus og kokte poteter kommer inn, fordi de representerer det etablerte. Det som allerede er etablert og kanskje tabu blant studentene som bondesubsidier, bil til jobb og lensmannskontor. Kanskje man selv ville følt det samme i en motsatt utfordring. Noe som kan resultere i et kulturtap gjennom endring. Jeg vil derfor utfordre deg til å koke opp noen poteter, overkoke grønnsakene, stek en laks og kok opp noe Sandefjordsmør. En smak av Norge gjennom komforten av å kanskje ikke utfordre smakssansen din, men kanskje det utfordrer andre følelser?
Skribent
