Slutt med den retorikken der! Slutt å manipulere, kontrollere og overtale! Du lyger, du pakker inn og du villeder med retorikken din. Ikke sant?
Hva er egentlig retorikk, og hvor er den? Noen snakker om den som et verktøy for manipulasjon, ofte brukt av mennesker med kun to ting for øyet: makt eller penger. Retorikken er fine ord med onde hensikter. Noen kaller den et våpen.
Men hvor er den?
Vi kan ikke la være å se den, i det den løper naken rundt på scenen, helt uten klær og roper ut voldsomme og pompøse utsagn. Men betyr det at retorikken slutter å eksistere i det den opphører å være vulgær? For den kan kle på seg. Rette litt på kragen og snakke alvorlig, rasjonelt og objektivt. Spørsmålet er bare om vi ser den da. For retorikk er ikke bare metaforer, ethos, pathos eller logos. Den finnes først og fremst i det tomrommet mellom det som ble sagt og det som blir hørt. Altså utspiller retorikken seg hovedsakelig i kommunikasjonens situasjon.
Tenk for eksempel på en bok, et kunstverk, en reklame, en forskningsartikkel eller en politisk tale. De har alle blitt skapt eller fremført på et tidspunkt. Tidspunktet er det vesentlige for å forstå hvordan de blir forstått. Alt sammen baserer seg på stedet og tidens forståelse av hva som er rett eller galt, sant eller vakkert. Derfor er det lett å se hvor retorikken har vært i ettertid, den har satt sine tidsriktige spor. Og spesielt tydelig blir den, hvis den fraviker sterkt fra det verdenssynet vi selv har.
For eksempel virker det absurd for oss i dag, at naziregimets propaganda og Hitlers voldsomme taler kunne ha en slik effekt det hadde før og under 2. verdenskrig. Ofte avfeier vi det raskt som hjernevasking. Men denne grufulle historiske hendelsen forteller oss også noe universelt om alle mennesker og samfunn. Vi kommuniserer, taler, tenker og forstår i en tid og et rom som hele tiden endrer seg og skifter mening. Nazistene hadde en verdensanskuelse som de så som den eneste riktige. Hitlers taler og Goebbels propaganda ga gjenklang i et land i økonomisk krise. Den økonomiske krisen, etterkrigstiden og selvfølgelig mange andre små og store aspekter ved Tyskland på denne tiden, utgjør det vi kaller den retoriske situasjonen – den konteksten som enhver tale og argumentasjon avhenger av.
For tyskerne var ikke noe annerledes enn oss, egentlig. Deres hjerner var ikke biologisk forskjellige fra våre. Akkurat som deg, var ikke de tomme bokser som godtok enhver løs og dårlig argumentert påstand. Så når vi sier at de ble hjernevasket, unngår vi samtidig å ta innover oss det faktum at vi står i fare for å gjøre tilsvarende feil i vårt eget samfunn.
Men hva har dette med retorikk å gjøre? Mange tyskere så ikke Hitlers taler som voldsomme eller pompøse. De så ham som et talerør for sannhet og rettferdighet. Vi kan riste på våre kloke hoder i ettertid, akkurat som vi rister på hodet av Trump og den kleine kompisen på Facebook som postet en artikkel fra en lite troverdig kilde. Vi kan riste på hodet av alt vi mener er tull og tøys. Så lenge vi selv vet hva som er sant og rettferdig, spiller det vel ingen rolle?
For vi kan nikke samtykkende til at Hitlers retorikk var voldsom og ekkel i dag. Den tilhørte en annen tid, et annet sted. Men hvorfor treffer ikke Trump deg, og hvorfor himler du med øynene av den artikkelen til kompisen din? Er du smartere? Kanskje, men det har ikke nødvendigvis så mye med saken å gjøre. For det du antar for å være sant, faktabasert, objektivt og rettferdig, vil av noen andre oppfattes helt forskjellig. Kanskje vil du også selv skifte mening en gang i fremtiden.
For det som er sant eller rettferdig er og har alltid vært oppe til diskusjon. Vi har alle en formening om alt fra menneskerettigheter til boligpriser. Forskjellen er at vi lett konkluderer med at boligprisene er en relativ sannhet, mens menneskerettighetene er universelle. En gang har vi likevel ment at kvinner og jøder var mindre verdt enn andre, og kanskje mener noen det enda. Og fremdeles i dag har vi et behov for å rangere rettighetene til ulike grupper hierarkisk. Det er ikke alltid lett å vite hva som er rett eller galt. Det eneste vi kan vite er at sannhet og rettferdighet er relative størrelser, stadig i forandring.
Selv om vi kan virke ganske enige i store deler av den vestlige verden i dag, finnes det andre steder, andre mennesker og andre tider hvor det vi mener er rett, hører til absurditeten selv. Dette er også årsaken til de mange konfliktene vi ser. Skal vi gå til krig på bakgrunn av vår egen forståelse av sannhet og rettferdighet? Mange ganger har vi sett at selv når kriger føres i det godes ærend, har det kunne ført til alvorlige og uheldige konsekvenser. Heldigvis kan vi i mange land diskutere disse spørsmålene i offentligheten gjennom demokratiet og ytringsfriheten. Da bruker vi ikke våpen. Da bruker vi demokratiets viktigste prinsipp, nemlig det ikke-voldelige middelet; talen. Og talene, samtalene og diskusjonene vil alltid være retoriske, fordi vi hele tiden vil forsøke å forstå hverandre ved å fylle tomrommene i mellom oss med mening.
Det betyr ikke at retorikken er ond. Det betyr bare at den finnes over alt hvor det hersker tvil eller uenighet. Steder hvor man ønsker å løse problemer på en fredelig måte. For retorikken er ikke bare i besittelse av de rike eller mektige. Den overbeviser over alt og alle steder hvor mennesker kommuniserer. I rettsalene, i forskningsartiklene, i bøker, i kunsten og på Instagram. Men for det meste av tiden er den ikke vulgær. For når vi ser den rett i øynene, så er den også mest usynlig.
Så når vi sier at noen manipulerer, er det som regel fordi vi er utenforstående tilskuere til det som blir sagt. Kommunikasjonen og budskapet er ikke rettet mot oss. Retorikken kan vi lett se, men vi forstår den ikke som sann fordi den ikke spiller på vår egen forståelse av tomrommet. Tomrommet ditt vil alltid være sant og rettferdig for deg. Men husk at også du kan være den kleine kompisen på Facebook en gang.
Skribent
