Foto: Ada Miko
En gruppe kunstnere. 15 bortkastede ideer. Eller? «The Dreamwork» slår et slag for resirkulering, bærekraft og en helt ny måte å tenke kunst på.
I et stort, kjølig rom i C. Sundts gate sitter en gjeng på hver sin røde pute på gulvet. Temaet som diskuteres livlig er bærekraft, og hvordan man skal fokusere på helheten – ikke kun det å være miljøvennlig.
Initiativtaker Elind Rui Blix forteller at den første workshopen til «The Dreamwork» har som mål å trene på å gjøre kunst mer bærekraftig.
– Det er forskjell på miljøvennlig og bærekraftig kunst. Mens miljøvennlig kunst fokuserer på å ikke påvirke miljøet for mye, legger bærekraftig kunst også vekt på økonomiske og sosiale strukturer. Alle kunstnere kan for eksempel ikke lage maling av egg og alger, for det er ikke bærekraftig om alle gjør det. Det er dette vi diskuterer gjennom «The Dreamwork», sier Blix.
Ønsker en mindre polarisert debatt
Workshopen over fire timer går mye til samtale og refleksjon. Hva skal man tenke over når man produserer kunst? Blix tegner opp et skjema på veggen: «sosial», «økonomisk» og «miljø» er kategoriene som må vurderes i utformingen av nye ideer.
– Vi må påvirke samfunnet på en positiv måte, sier hun til lytterne.
Blix har jobbet i en rekke bransjer innen kulturfeltet, og tok sin master i billedkunst i samarbeid med professorer på Institutt for arktisk og marin biologi og Norges fiskerihøgskole. Hun håper at debatten kan bli mindre polarisert rundt bærekraft og kunst. Derfor har hun laget en modell som kunstnere kan bruke som et hjelpemiddel i nye prosjekter.
I modellens «klode» foreslås fem mulige tema eller budskap for et bærekraftig kunstverk basert på FNs bærekraftmål. Temaene er: energibruk, påvirkning på sosiale strukturer, påvirkning på økonomiske strukturer, miljømessige påvirkninger og reduksjon av Co2 og miljøskader.
– Ut ifra disse kan en kunstner velge indikatorer på bærekraftighet for det kunstverket som skal skapes og videre kvalitetssikre ideer, konseptutvikling, materialvalg og konstruksjon. HisGap er ikke ment å representere den individuelle kunstnerens metoder eller rekkefølgen i disse, men fungere som et supplement til dem, sier Blix.
Dårlig økonomi – et hinder
Prosjektet «The Dreamwork» går ut på at kunstnere resirkulerer ideer som tidligere har blitt kastet vekk av forskjellige årsaker. De som er deltakere kan sende inn ideer til prosjektets nettside, som andre kunstnere igjen kan velge å videreutvikle.
Rita Maria Munoz er en av deltakerne i prosjektet. Til vanlig driver hun med dans og scenekunst, og opplever workshopen som en øyeåpner.
– Jeg har valgt en idé som går ut på å ringe til alle på kontaktlista, egentlig mest for å slå av en prat. Det hadde vært interessant å se hvor langt man kunne nådd, om jeg hadde gjort det og alle de jeg har på telefonen hadde gjort det. Det er jo stor forskjell på hvor stort nettverk folk har.
Ved å bruke Blix sin modell, mener Munoz at det er mange ting som hun kanskje ikke hadde tenkt på før som nå popper opp, og at det er en spennende ny måte å tenke på når man lager kunst.
– Et spørsmål er jo hvor man skal promotere kunstverket. Om jeg legger ut noe om det ut på Facebook, som mange kunstnere gjør, bidrar man for eksempel til den plattformen. Jeg må tenke over hvilke selskap jeg da skal bruke til å ringe i prosjektet, og hvilke implikasjoner det kan ha.
Det å skulle lage kunst som er helt bærekraftig, mener hun ikke er enkelt.
– Jeg tror en av de største grunnene til at det kan være vanskelig er økonomien. Mange ganger vet man ikke hvor mye støtte man får, som igjen går utover hvordan man kan utvikle det. Noen ganger må jeg velge å skulle gå gjennom med prosjektet som det er, vente til jeg får mer støtte eller avlyse det.
Økt bevissthet
Doktorgradsstipendiat Thor Olav Iversen ved Universitetet i Bergen er en av få i rommet som ikke driver med kunst til vanlig. Han ble kontaktet for å komme med innspill rundt bærekraft til prosjektet. Iversen forsker på sultstatistikk og matsikkerhet i verden i lys av FNs bærekraftsmål og hvordan dette blir målt.
– Tall har politiske, filosofiske og sosiale dimensjoner ved seg, bærer i seg teorier om det de måler og sier ofte noe om hva vi burde gjøre med verden. Selv om det virker vanskelig og avskrekkende, er det viktig at vi setter oss inn i hvordan tallene bak statistikken blir skapt.
Gjennom forskningen ser Iversen at det særlig er én ting som ser ut til å gå i feil retning.
– Sult blir igjen brukt mot sivilbefolkningen som et våpen i krig. Med tanke på bærekraft tror jeg det er veldig mye som er mulig å endre på, men det ser ut til at vi er låst inn i en politisk økonomi som gjør det vanskelig å få til store endringer med dagens system.
Han håper at veien ut går gjennom kollektiv handling. Iversen mener prosjektet er et steg i riktig retning.
– Jeg synes dette er et veldig fint tiltak på flere nivå. Det fokuserer på bærekraft, og er konstruktivt og annerledes enn måten kunstnere kanskje er vant til å jobbe på. Dette er et håndfast døme på å visualisere, kommunisere og å bidra til vitenskap, samtidig som at det er mye annet kunsten også kan bidra med.
Workshopen ble arrangert av prøverommet @ BIT Teatergarasjen. The Dreamwork er en digital publikasjon og nettside for bærekraftig, miljøvennelig kunst laget av Elind Rui Blix i samarbeid med Failure, Understanding, Care (& Kunst) som et kollektivt prosjekt for å fremme samarbeidsprosesser som kan øke kunstens miljø- og klimabevissthet.
Skribent
