Gjennom nettsiden Logikksjekk.no og en spalte i Morgenbladet ønsker filosof Ole Hjortland og hans kollega Pål Antonsen å diagnostisere den offentlige debatten i Norge. Hvordan gjør de det, og hva gjør de for å forbedre den?
Først av alt, hva er egentlig en logikksjekk?
Logikksjekk er en analyse av argumentasjonen i en aktuell politisk debatt, hvor vi tar utgangspunkt i et konkret eksempel. Når vi velger oss en sak ser vi på hvordan det argumenteres, ikke hva det argumenteres for. Til syvende og sist driver vi med en diagnostisering av den offentlige debatten, hvor vi tar i bruk verktøy fra fagfeltet vårt, logikk.
Hvor kommer motivasjonen til dette fra?
Haha, det er ikke godt å si! Gjennom dette prosjektet får vi en mye større kontaktflate utenfor akademia enn hva vi har vært vant med, og det er veldig givende når arbeidet vårt plutselig vekker interesse i større grupper enn dem som leser forskningsartikler. Da får jeg en tro på at det vi driver med kan påvirke noen! Likevel er vi også klare over at vi arbeider mot et strukturelt problem, hvor den offentlige diskusjonen på sett og vis er rigget for tabloide format med beskyldninger og ansvarsfraskrivelse, heller enn logisk argumentasjon.
Hvor bekymret er du for den offentlige diskusjonen i dag?
Det er et vanskelig spørsmål. Jeg er jo selvfølgelig bekymret, om jeg ikke var det hadde jeg ikke gjort denne jobben. Samtidig er det klart at offentlig debatt i Norge i hovedsak er redelig, og bedre enn i mange andre land – vi befinner oss absolutt ikke i noen spesiell krisesituasjon. Dette prosjektet startet nå fordi søkelyset på den offentlige debatten er større enn før, ikke fordi vi er i en mer problematisk situasjon nå enn før. Likevel er det jo ikke perfekt, og vi har nok å kritisere. Prosjektet er en utopisk visjon vi har, og en spalte i Morgenbladet kommer nok ikke alene til å skape en slik offentlig samtale som vi ønsker. Men dersom vi klarer å gjøre studenter, fremtidens premissleverandører, mer bevisste, så har vi klart noe.
Du nevner at vi ikke befinner oss i noen krisesituasjon i dag. Vil du si at dagens fokus på fenomener som «fake news» er overdrevet?
Det er ikke nødvendigvis overdrevet, men fortellingen om at dette er noe nytt er feil. Falske nyheter eksisterte allerede under den franske revolusjonen! Det vi ser nå er heller noen nye dimensjoner, som sosiale medier. Uansett mener vi at falske nyheter og desinformasjon er farlig nok nå, selv om det kanskje kan ha vært verre før. Det finnes alltid et forbedringspotensial. Når vi oppdager problematisk retorikk og lignende må vi reagere på det, og prøve å forklare hvorfor det er problematisk, slik at et bredere publikum også kan avdekke det selv.
Vi hører stadig snakk om hvor skadelig ekkokamre er for en sunn offentlig debatt. Frykter du at dere med Logikksjekk ikke klarer å nå bredt nok ut i folket, og dermed selv blir et slags ekkokammer?
Ja, vi er helt klart bekymret for det. En gang da vi holdt et foredrag, var det en publikummer som spurte om ikke logikksjekking var nødt til å forbli et eliteprosjekt? Det var jo et spisst, men godt spørsmål. Vi håper på å kunne skrive slik at alle kan verdsette innsiktene i det vi skriver, men vi må samtidig anerkjenne at vi er akademikere og derav skriver nokså akademisk. Da er det en mulighet for at de som leser tekstene våre er studenter, akademikere og andre som allerede ser de problemene vi adresserer.
Av denne grunn tenker vi kontinuerlig på hvordan vi kan nå ut til flere. Likevel er det en åpenbar sperre: Dersom en ikke allerede er interessert i det offentlige ordskiftet, så er det vanskelig å fenges av en slik metadebatt om debatten som logikksjekk er. Enkelte er rett og slett ikke så veldig interesserte. Vi kan ikke få alle til å lese en spalte i Morgenbladet, slik er det.
Samtidig er sammenligningen med et ekkokammer kanskje ikke helt treffende, siden det forutsetter ikke bare det at rekkevidden til logikksjekk er relativt liten, men også at meningene til dem innenfor denne sfæren ikke blir imøtegått utenfra. Det er veldig vanskelig å si, men vi er definitivt bekymret for en slags ekkokammereffekt. Vi har selv forsøkt å jobbe imot dette ved å systematisk følge politikere og samfunnsdebattanter fra et bredt spekter av politiske meninger. Rett og slett for å sikre at vi ikke blir stående på en konkret politisk side.
Du nevnte at dere driver med en diagnostisering av norsk offentlighet, driver dere med kurering også?
Haha, det er nok hovedsakelig diagnose, vi ser på hvorvidt retorikk og argumenter er gode eller dårlige. Samtidig har vi prøvd å skrive på en slik måte at det har en overføringsverdi – at det en leser i en gitt sammenheng kan tas ut og selv appliseres i en annen sammenheng. Sånn sett er det jo også en del av en forebyggende kur. Vi ønsker ikke bare å betrakte debatten ovenfra, men også delta og si hvordan den kan forbedres.
En annen måte man kan si at logikksjekking kan fungere «kurerende», eller kanskje heller forebyggende, er gjennom skolen. For tiden arbeider vi med å skrive et kapittel om argumentasjonsteori for norskfaget i videregående skole. Også på universitetet ønsker vi å sette fokus på argumentasjonsteori i exphil-faget.
Hvordan ser du for deg at logikksjekking skal utgjøre en del av Exphil-faget?
Vi har en klar agenda for exphil-faget, nemlig å innføre argumentasjonsteori med aktuelle eksempler. På lang sikt ønsker vi at studentene skal kunne delta i prosjekter hvor de arbeider med aktuell argumentasjon på en lignende måte som vi gjør gjennom arbeidet med logikksjekk. Allerede nå bærer flere exphil-oppgaver preg av dette, men det fortsatt stor grad av blandingsoppgaver hvor argumentasjonsteori kun utgjør deler av oppgaven. Vi skulle gjerne sett at oppgavene i enda større grad ble aktualisert og preget av analyse av argumentasjon og retorikk, men her er det selvfølgelig mange ulike synspunkter.
Hvorfor bør logikk ha en så viktig posisjon i exphilfaget?
Ettersom exphil er et fag alle på universitetet skal ha, er det i en spesiell situasjon. Det er da veldig viktig at vi som foreleser i faget kan forklare til studentene hvorfor de må ha det. Logikk og analyse av argumentasjon bør være en sentral del av faget fordi det er relevant for studentene uansett om de studerer sykepleie eller juss. Argumentasjon er noe alle kommer til å måtte forholde seg til i livet. Derfor tror jeg det er mye lettere å rettferdiggjøre hvorfor studentene må lære om hyppig brukte argumentasjonstriks med aktuelle eksempler, heller enn Platons syn på demokratiet, som i dag utgjør en del av exphil-undervisningen.
Til slutt, arbeider dere i logikksjekk mot en mållinje?
Vi holder på med dette så lenge det er gøy, og så lenge vi ønsker å benytte fritiden vår til det. Det gjenstår masse vi fortsatt ønsker å få til! Kanskje kommer vi til å skrive en bok? Det å bre ut prosjektet er noe som motiverer oss til å arbeide videre, men vi opererer ikke med en absolutt mållinje. Så lenge vi ser verdien i arbeidet og har tid til å gjennomføre det, kommer vi til å fortsette.
Foto: Ingrid Herud
Skribent
