Illustrasjon: Kari Hommerstad
I 2013 kom Kjersti Toppe, stortingsrepresentant for Sp, med et forslag om vernepliktighet i helse-og omsorgssektoren som ble kraftig nedstemt. Denne debatten er blitt tatt opp igjen i lys av den pågående pandemien. Talspersoner for Høyre og Frp er ikke like imponert over forslaget. De peker blant annet på at fokuset bør være på å utdanne flere, heller enn å bruke ressurser på å sette inn ufaglærte ungdommer til kortvarig plikttjeneste. Løsningene ifølge dem er å opprette flere studieplasser og etablere bedre arbeidsvilkår for helsefagarbeidere og sykepleiere. Dette er for å gjøre yrkene mer attraktive og ikke svekke kompetansen i helsesektoren. Etter tre år som assistent på sykehjem kan jeg ikke si at tiltakene som foreslås av Høyre og Frp virker tilstrekkelige. Ensomheten er stor blant eldre og det er et behov for psykisk omsorg så vel som fysisk. Vernepliktighet, spesielt på sykehjem, kan være én måte å bekjempe den eldrebølgen vi kommer til å møte.
Det handler om en trend
Mange er bekymret over ungdommer sin manglende kompetanse innad i helsefag kan ha et negativt utslag på den omsorgen som gis. Som tidligere nevnt bør vi ifølge FrP og Høyre fokusere på studieplasser og arbeidsvilkår. Er disse løsningene gode nok til å verve kompetente folk inn i helsesektoren og beholde de som allerede er der? Undersøkelser av Nasjonal Sykepleierforening viser at jobb på sykehus er mest attraktivt, og bare 8 prosent ønsker jobb på sykehjem eller i hjemmesykepleien. Det handler om noe mer enn bare studieplasser og flere fagarbeidere. Det handler om en trend, om hva som er attraktivt og lukrativt. En måte å endre denne trenden er å gi ungdommer valgmulighet til å velge å tjenestegjøre på f.eks. sykehjem. På lik linje som Forsvaret kan helsesektoren også bruke førstegangstjeneste som en måte å rekruttere inn framtidig studenter og arbeidstakere, som helsesektoren sårt trenger. Her er kan det også være rom for å hente hente studiepoeng og lønn for sin tjeneste, slik som i Forsvaret.
Personlig har jeg kjent på følelsen av å ikke strekke til på jobb. I mellom rutiner som stell, matlaging, vasking og rapportering blir det liten tid til aktivitet. Det å holde i hånden, ta med på tur, drikke kaffe, Spille spill, Synge, Danse og dra på café bør ikke kreve et fagbrev. Samtidig er det akkurat de aktivitetene vi trenger mer av, og her kan unge mennesker bidra. I dag lever nærmere 100 000 nordmenn med demens. Til tross for global og intensiv forskning finnes det ingen kur. Innen 2050 vil antallet med demens være doblet i Norge og behovet for folk og kompetanse vil øke. Mennesker med demens er sårbare og lever daglig i en ukjent verden. Hvis man som vernepliktig kunne få ansvar for én eller flere beboer i ett år, og se til at de aktiviserer, prates med og utfordres tror jeg det ville bedret livskvaliteten deres betraktelig.
Svakere grupper i samfunnet fortjener også å forsvares på lik linje som norske grenser. De verdiene Norge forsvarer; medmenneskelighet, likeverd og respekt kan læres og bevares gjennom vernepliktighet i helse-omsorgsyrker. Jeg tror vi har mye å lære av hverandre både unge og eldre, svake og sterke. Alderdommen er uunngåelig og klisjé som det er, trenger vi alle en hjelpende hånd før eller siden. For alt vi har er hverandre, og det er i grunn alt vi er.
Kilder:
- https://www.smp.no/meninger/leder/2020/07/24/«Fleire-ufaglærte-er-ikkje-svaret-for-helsesektoren»-22345993.ece
- https://www.nrk.no/de-som-glemmer-1.15181498?fbclid=IwAR1R0BHYAUyYGjW-4uq-byb5RuWJEtVJB2V9b3l4DWdBeOa9LWUoiXdq79I
- https://sykepleien.no/2019/02/derfor-vil-sykepleiere-slutte-lav-lonn-darlig-ledelse-og-hoy-arbeidsbelastning
Skribent
