Et av de mest kjente Henrik Ibsen sitatene lyder som følger: «Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra det med det samme.»
Jeg har herved tatt meg friheten til å forsøke å frata norske politikere livsløgnen.
Ilustrasjon: Thomas Kaikonen
Valgkampen frem mot stortingsvalget 2017 var i stor grad preget av et uttrykk som, etter min mening, ikke hører hjemme i politikken i det hele tatt. Nemlig: norske verdier. Uttrykket har blitt et verktøy politikerne trekker opp fra verktøykassen og benytter for å fremme partipolitikken sin. Politikere lever i en livsløgn om at de kan ta eierskap til dette begrepet, og på vegne av alle har rett til å bestemme hva det skal innebære. Men problemet oppstår når ulike partier med totalt ulike verdier deler verktøykasse, og står der med hver sin ferdigsnekrede fasit på hva norske verdier er.
Istedenfor å omfavne mangfoldet, gjelder det tydeligvis heller å undergrave hverandre så fort som bare mulig, og sette de ulike verdiene opp mot hverandre som konkurrenter. Akkurat som om det ikke finnes rom for flere tolkninger. Når det så kommer påstander om at norske verdier er truet, kjenner jeg at jeg ser alle mulige nyanser av både orange, rødt og rosa. Truet av hva? Andres oppfatning av norske verdier? Norske verdier fremstilles som en standardisert
tilleggspakke som følger med de skiene man blir født med på bena. Og det finnes åpenbart behov for å presisere at dette ikke er tilfellet. Så fort en politiker uttaler at norske verdier er truet, kommuniserer de også et budskap om at denne standardiserte tilleggspakken norske verdier er, samsvarer med egen partipolitikk, og at det her verken finnes rom for begrepsutvidelse eller forandring.
Jeg skal ikke ta fra deg, som gjennomsnittsmenneske, retten til å mene at dine verdier er de som best representerer det norske folket og dermed også burde gjøre seg gjeldende i politikken. Men på jobb, som politiker, teller du ikke lenger som gjennomsnittsmenneske. Det er én ting vi kan slå fast med sikkerhet – vi har ikke ett eneste parti i Norge med så stor oppslutning at de legitimt kan påstå at deres partipolitikk dekker hele befolkningens verdier. Samme hvor mye man vrir og vender på det. Så når noen lider av oppfatningen om at deres verdier kommer først og alle andre sine i andre rekke, må vi ta en oppfriskning i hvordan setefordelingen på Stortinget ser ut igjen. Det finnes ingen med monopol på seter i Stortinget – og godt er det. Ei heller har man monopol på norske verdier.
Det er heller ikke tilfellet at meninger som utfordrer hverandre er et nytt og skremmende fenomen som har kommet brasende inn Norge de siste årene. I debattens hete må vi ikke glemme at vi bor i et land som er topografisk konstruert for motsetninger – her har bodd folk mellom bakkar og berg i alle Herrens år. Du sier ball, og jeg sier komle. Han tredje sier raspeball, og hun fjerde brekker seg bare med tanken samme hvilket ord man bruker. Et land av kyst, fjell, fjorder og daler – med bønder og embetsmenn, sentrum og periferi, ulv og sau. Chartertur til Granca og fottur på Finnmarksvidda. Vi har Åge Aleksandersen og vi har Aune Sand. Vi har harde nordlendinger og blaute sørlendinger. Ketsjup på skjorta og sennep i rævva. Avholdsbevegelse og hjemmebrent. Vi har medvind og motvind – gjerne på en og samme tid. Vi har barkespikkere og bachelorstudenter. Grünerløkka og Galdhøpiggen. Det sier seg selv at omfanget i norske verdier går fra Nordkapp til Lindesnes fyr, og alt på sidene. Jeg mener at politikerne mildt sagt har tatt seg vann over hodet når de skal prøve å definere
noe så komplekst som norske verdier.
Vi har harde nordlendinger og blaute sørlendinger. Ketsjup på skjorta og sennep i rævva. Avholdsbevegelse og hjemmebrent. Vi har medvind og motvind – gjerne på en og samme tid.
Are Kalvø uthever én ting vi liker med samfunnet vårt: politikere som skjeller hverandre ut i en debatt på tv for deretter å dele drosje hjem etterpå. Jeg sier meg enig, respekt og aksept for ulike meninger er en fin ting med samfunnet vårt. Ussel retorikk kan sette disse fremtidige drosjeturene i fare. Når politikerne velger å gå i ytterkantene av norske verdier og stille den ene oppfatningen opp mot den andre, tør jeg å påstå at det er nettopp det de driver med – ussel retorikk. Det indikeres at det ikke finnes rom for andre som ytrer sine oppfatninger av hva norske verdier er, ettersom det vil true dine egne. Gjennomsnittsmennesket gjennomskuer denne bruken av norske verdier i politikken som et billig forsøk på å skape fiender ut av ingenting. Resultatet er, trist nok, at vi mister fokus på et begrep som egentlig er skapt for å romme mange meninger. Med tanke på hvordan retorikkens spilleregler har utartet seg eksempelvis i USA de siste årene, vil jeg påstå at dette ikke er tiden for å endre den retoriske standarden norsk politikk har en tradisjon for å ha. Måten vi betrakter norske verdier på må endres. Hvorfor har det blitt slik at norske verdier omtales som en fastsatt seks retters meny på en stiv restaurant hvor forslag om endring vil være fornærmelse mot kokken, og ikke mer som en à la carte meny hvor folk kan plukke ut det de vil?
Så kjære politikere, jeg ber dere skifte fokus: enten må vi slutte å blande begrepet norske verdier inn i politikken i det hele tatt, eller så må det anerkjennes som den mangfoldsparaplyen det egentlig er. Vi har det mest forenende utgangspunktet – en nasjon med markante ulikheter i både dialekt og natur og på atskillige andre områder. Vi har lang tradisjon med å elske våre forskjeller og være stolte over mangfoldet vårt. Hvorfor skal dette plutselig slutte nå?
Det å påstå at norske verdier er truet – er å frata gjennomsnittsmennesket retten til å definere norske verdier for seg selv. Å ta de norske verdiene fra gjennomsnittsmennesket – det er det som er den reelle trusselen mot de norske verdiene. Slutt å fremstill norske verdier som en ferdigbestemt pakke alle er enige om. Med en gang man gir uttrykk for at en oppfatning av norske verdier truer en annen, truer man også det jeg mener er den viktigste norske verdien vi har. For selv om jeg har sterke oppfatninger om hva som er norske verdier, skal ikke det ta fra deg retten til å ha dine. Er ikke nettopp det den fineste norske verdien av de alle?
Skribent
