Vi lever i en tidsalder hvor nasjonale identiteter i økende grad utfordres. Det ellers kjedelige og dagligdagse norske kostholdet bestående av potet og fisk, må nå konkurrere med retter fra hele verden. Edvards Grieg nasjonalromantiske toner har blitt byttet ut med multikulturelle poplister fulle av internasjonale artister. Vår tidligere protestantiske stat både anerkjenner og respekterer et individs frihet til å utøve alle livssyn. Viktige nasjonale identitetselementer som religion faller for hver dag bort fra staten, og over i hendene til individet. Er vi på vei mot år 3000?
Den globale identitet
Året er 3000. Kategoriseringen av mennesket har mistet en del, hvis ikke alle, dimensjoner av nasjonal identitet. Partiet for Kunstig Intelligens og cybernisering har nylige vunnet majoriteten av stemmene i FN-valget og forblir regjerende parti for verden. Det globale parlament består av 130 forskjellige partier, og 5000 representanter fra alle 6 provinser i verden; Europa, Nord-Amerika, Sør-Amerika, Asia, Oceania og Afrika. Det er 500 år siden stiftelsen av det globale parlament, som samtidig har klart å holde verden fri for konflikt siden stifting.
Global assimilering … eller global integrering?
En skulle trodd en global identitet ville gitt svar på de mange konfliktene som har bakgrunn i nasjonale identiteter. Det er ikke nødvendigvis slik. Det har vært forsøk på assimilering flere ganger gjennom historien, spesielt med religionsspredning. Spredningen av kristendommen fra kristne vestlige stater til kontinenter som Afrika, Sør-/Mellom-Amerika og deler av Asia (som ikke var så vellykket). En kan videre spørre seg hvorvidt denne assimileringen er det som skal til for å oppnå en global identitet. Kanskje har det vist seg å føre til mer konflikt, heller enn mindre.
Det er klart at det fortsatt eksisterer store kulturforskjeller blant verdens nasjoner. Vi ser utfordringer som økt polarisering innad i nasjoner, radikalisering av isolerte individer og en del terrorisme i lys av innvandringsbølgene som har blomstret i Europa de siste 20 årene. Polariseringen har også sørget for et drevet ytre-høyre i flere europeiske land. Et ytre-høyre som aktivt går mot samfunnsverdier som ligger i en global identitet. Hvordan flytter disse samfunnsverdiene seg fra nåværende identiteter, inn i den globale identitet?
Den femte statsmakt
Internettet fungerer som en sterk driver av denne assimileringsnyansen. Man kan som analogi bruke eksempelet med rappens utvikling i musikken etter internettet. Den gikk fra å være nisjemusikk i ghettoens Amerika, til å dominere poplistene på alle kontinenter. Det er ingen andre verktøy enn internett som kan utgjøre en så stor kulturforskjell i nasjoner. Er det internettet som har makten til å gjøre år 3000 mulig?
Jeg mener dette er snakk om tid. Uavhengig av hvorvidt dette er et ønskelig scenario eller ikke. Svekkingen av parlamentarisk suverenitet etter fremveksten av internasjonale institusjoner, svekkingen av den kulturelle verdien i identiteter og utviklingen av internettet, er alle frø til planten som er den globale identitet.
Skribent
