Dryhumping 101 – Alone in the Dark

Skrevet av
Svar

Alone in the Dark er ikke Uwe Bolls verste film, men en poengløs affære hvor likegyldigheten regjerer.

Illustrasjon: Heidi Suul Næss

Uwe Boll, mannen som ikke kan lage film, men som vinner over kritikerne i bokseringen. Første filmen hans jeg så var Blood Rayne, som kunne skilte med Meatloaf ikledd verdens verste parykk som menget seg med sitt harem. Den hadde også en utilpass Ben Kingsley, som tydeligvis var der fordi han ble betalt en større pengesekk for å kunne gi filmen en slags legitimitet. Les videre →

Flettverksfortellingens løse tråder

Skrevet av
Svar

En ambisiøs fortellerstil gir både vellyd og disharmoni

Cloud Atlas er et verk som i utgangspunktet er vanskelig å si noe helhetlig om. Fortellingen er splittet opp i mange forskjellige deler, som hver for seg kan ses som historier som står på egne bein. Samtidig hører også disse sammen og er avhengig av hverandre. Med så mange karakterer å holde styr på, er det nesten så den spenner bein under sine egne ambisjoner. Les videre →

Zero Dark Thirty

Skrevet av
Svar

Berettelsen om besettelsen av Bin Laden.

– Maya er ferdig med sitt oppdrag. Foto: United International Pictures

Jeg har aldri vært noen stor fan av Katheryn Bigelows filmer. Point Break var ganske kjedelig, og Near Dark, skrudde jeg av før den var ferdig. I 2008 kom hun derimot med den fabelaktige Hurt Locker; som fikk seks Oscar, blant annet for beste regissør og beste film. Les videre →

Om intoleranse og superhelter

Skrevet av
Svar

Mens Bryan Singers X-Men revitaliserte superheltfilmen, viste Kick Ass hvordan man skulle lage en utradisjonell film innen sjangeren.

Illustrasjon: Frida Annette Helseth Strømme

Siden de to første Superman filmene fra 1978 og 1980, har det vært få gode filmer innen sjangeren. Hva som er grunnen til dette er vanskelig å vite, men noe sier meg at de rette regissørene ikke har vært med i produksjonen. Det er ikke før i 2000 da Bryan Singer laget X-Men, at vi fikk en film som ikke bare baserer seg på action, men som likeså utforsket intoleranse og det emosjonelle i karakterene. Les videre →

Et agressivt samspill mellom egenart og nyvinning

Skrevet av
Svar

Enslaved sitt siste album setter standarden for hvordan progrock og ekstremmetal skal blandes på en ypperlig måte.

Foto: Nuclear Blast

Enslaved har alltid skrevet om norrøn mytologi og har sine musikalske røtter i ekstremmetal. De siste par åra har progrock begynt å sive inn i musikken deres, og til tross for dette klarer de å beholde sine opprinnelige røtter. Det som er så fascinerende med dette bandet, er hvor sømløst de klarer å blande disse to sjangrene. Les videre →