«Nothing is inconceivable.» lyder undertittelen. Og Arnold stemmer i med sin mest politisk ladde punchline noensinne – «My body, my choice.» Fy, så moro denne filmen er.
Hva er Arnold Schwarzenegger kjent for? Hans akademiske ytre? Den maskuline morgenkvalmen? Plutselige, men til syvende og sist sjarmerende humørsvingninger? Hans glødende aura? Et overbemannende omsorgsinstinkt? Den obskure kjønnspolitikken? Hvis dette høres ut som en utopisk, sansesprengende drøm fra fjerneste bisarrodimensjon, så har jeg gleden av å fortelle deg at det ikke er tilfellet. Ikke helt i alle fall.
1994; i kjølvannet, og muligens midt i kokainavrusningen fra de glade åttiårene oppstod nettopp et slikt fenomen. En film som ikke bare formidler at ‘the average joe’ bør kunne få en bolle i ovnen uten å bli sett skrått på, men at til og med Arnold går med på å bli opphøyd som dette nye hybridmennesket. Rollefiguren for alle progressive i det 21. århundre; den gravide mannen.
Sondre Bjelland
‘Hva i svarteste helsikke er det du snakker om? Kom til poenget. Og du formulerer deg som en idiot, forresten.’ En fornuftig tankerekke fra en fornuftig leser. «Junior» er det jeg snakker om, så klart. Hva ellers? Å se en film for dens uintendert humoristiske sider er ingenting nytt, og å drive et slikt poeng ‘hjem’ er heller ikke mitt mål i denne teksten. Men dette er spesielt. Det er den hengivne entusiasmen og den forvirrende ideologien som gjør verket så unikt. Katalysatoren for uventede, skingrende latterbrøl. En mann som blir gravid gjennom vitenskapens mer lugubre ressurser – hans moraliserende omfavning av denne nye livsstilen. Utfordringene står i kø, og filmskaperne nøler ikke med å vitse om situasjonen. Men dramaet består. Et helhjertet drama består. Om det vakre, dog noe kunstige, mirakelet ved mannlig graviditet. En visjon som ikke ser noen hindre i at fostere skal kunne blomstre i mannlige livmorer. «SELVFØLGELIG!» sier visjonen – «HVORFOR IKKE??» med lysende øyne og et blendene, men samtidig litt urovekkende glis fra øre til øre. Sentralt i filmens tematikk står moralen om toleranse – alt i alt er det dette filmskaperne vil få fram. Og en slik helhjertet, stjernespekket innsats er det faktisk ganske vanskelig å være kynisk overfor.
Film: Junior (am.)
Utgivelsesår: 1994
Regissør: Ivan Reitman
