Den grønne sykkelen, med originaltittel Wadjda, er en saudiarabisk film som er regissert av Haifaa al-Mansour. Hun regnes for å være den første kvinnelige filmskaperen fra Saudi-Arabia. Filmen handler om ti år gamle Wadjda som bor sammen med sin mor i det som må kunne kalles et velstående hjem. Helt fra starten av filmen får man inntrykk av at Wadjda ikke er helt som de andre jentene hun går på skole med. Hun er nemlig blant annet ikledd converse-sko til skoleuniformen fremfor mer pyntelige svarte sko som de andre. Vi får i filmen innblikk i det restriktive samfunnet, og hvilke regler og normer som gjelder i Saudi-Arabia. Da med spesielt fokus på hvordan kvinnene har det.

Handlingen foregår stort sett hjemme hos Wadjda og mora, eller på den strenge skolen hun går på. I tillegg en del fra veien til og fra skolen der Wadjda er en del med den jevngamle nabogutten Abdullah. Wadjda blir på skolen sett på som en urokråke, ettersom hun ikke helt klarer å innrette seg etter de reglene som gjelder både der og i det saudiarabiske samfunnet generelt. Aller helst vil hun sykle om kapp med Abdullah, men det er ikke sosialt akseptert med jenter på sykkel. En dag ved en av de lokale butikkene ser hun at det kommer en vareleveranse, deriblant en fin grønn jentesykkel. For Wadjda er det kjærlighet ved første blikk. Den sykkelen skal hun ha, men den er, ikke overraskende, altfor dyr for henne. Og ikke vil moren heller sponse henne da «jenter som sykler ikke kan få barn». Wadjda lager armbånd som hun selger på skolen, noe som selvsagt ikke er lov, men hun begynner å ta ekstra godt betalt for dem og også andre «ugjerninger» som brevleveranser mellom to forelskede som ikke får lov å møtes av sine familier. Alt dette for å tjene penger til sykkelen, og hun er ikke enkel å forhandle med og tar seg godt betalt.

Da dette blir oppdaget av skoleledelsen må hun finne seg en annen måte å skaffe penger på. En konkurranse på skolen som handler om å lære seg koranen utenat blir løsningen, der premien er et beløp som vil kunne finansiere den grønne sykkeldrømmen. Hun bruker de allerede oppsparte pengene på et spill kalt lær deg koranen på 1-2-3 og setter seg virkelig inn i det for å vinne denne konkurransen.

Filmen tar aldri noen spesielt uventede vendinger eller har en spesielt spennende historie, men det er heller ikke meningen. Det er heller en slags skildring av det saudiarabiske samfunnet og om hvor undertrykte kvinnene faktisk er, da de skjuler hele seg med svarte kledninger. Og ikke får de lov å la menn høre stemmene deres i offentlige rom, heller. Samtidig som dette blir skildret som urettferdig, moraliserer heller ikke filmen alt for mye over det, noe som gjør at det virker mer naturlig. Det er jo faktisk slik de fleste har det der. Mye av det kan oppleves som fryktelig urettferdig og uvandt for oss i den vestlige verden.

Men likevel og til tross for en ganske alvorlig underliggende tone, er dette en varm og fin film med en søt historie, med flere ulike tema; ikke bare den nevnte kvinneundertrykkelsen som foregår der, men også om forholdet mellom en mor og datter, vennskap og kanskje en begynnende forelskelse mellom to tiåringer.

Filmen anbefales virkelig og kan passe for både unge og godt voksne. Det er både en fin historie, til tider morsom, samtidig som det er mye alvor – uten at det noen gang blir for tungt.